Hospitering på ambulanse

Jeg har, som tidligere nevnt, skaffet meg hospiteringsplass på Lørenskog Ambulansestasjon. Jeg har i de siste praksisperiodene erfart nyttigheten av nettopp hospiteringer. Jeg har fått hospitere på fagområdet som er knyttet mot det jeg ønsker å videreutdanne meg som og jobbe med i min yrkeskarriere.

I praksisperioden på Ullevål Sykehus fikk jeg en del muligheter til å hospitere. Det er allikevel gjennom de «private» hospiteringsavtalene jeg føler jeg har fått erfare mest og fått flere kunnskaper. Nettopp derfor har jeg gledet meg masse til å hospitere på ambulansen.

Det at jeg har gledet meg sånn henger sammen av flere årsaker. Ambulansetjenesten ligger innenfor et fagområde som betegnes som akuttmedisinsk. Jeg har et sterkt ønske å jobbe nettopp innenfor akuttmedisin når jeg er ferdigutdannet. En annen viktig årsak til at jeg gledet meg var at jeg hadde trolig større forventninger til læringsutbytte. Han jeg hospiterte sammen med kjenner jeg nemlig fra før. Han er kompis av pappa og pappas tidligere makker. Pappa har vært ambulansesjåfør selv. Nettopp derfor vet jeg hva han står for og ikke minst hvor flink han er til å lære bort!

Jeg hadde vakt på torsdag. Det er nesten vanskelig å beskrive vakta og det jeg opplevd. Jeg sitter igjen med en utrolig god følelse i etterkant, og lever enda på opplevelsene. Forventningene mine ble godt som og mer enn forventet innfridd. Han jeg gikk sammen med var akkurat slik jeg husker ham ? rolig, læringsvillig og trygg! Dessuten satte han meg på utfordringer. Den absolutt beste læringsmetoden ? Learning by doing!

Jeg kjenner jeg er glad jeg har flere vakter hvor jeg skal være med. Bare den ene vakten, med rolig turer og ikke det høyeste adrenalinkicket, fikk jeg så mye ut av. Det jeg håper bare nå er å få muligheten til å oppleve et litt større adrenalinkicket og virkelig kjenne på det jeg føler jeg liker absolutt best!

Den vakta jeg gikk nå ga meg også viktige svar på mitt videre arbeid på studiene. Jeg fant nemlig ut hva jeg vil skrive om i bacheloroppgaven min. Det syntes jeg egentlig var det absolutt beste. Det lettet litt på stresset rundt oppgaven, men jeg tenkte å skrive om det litt senere. Hvis jeg får det temaet jeg har tenkt meg, har jeg også tenkt å spørre både ambulansearbeideren og anestesilegen (som jeg har hospitert med tidligere) om veiledning på oppgaven min. Bare fordi jeg vet de har utrolig nytte tilbakemeldinger å komme med, da det er deres fagfelt.

Jeg ser fremover!