Jeg hadde vel akkurat blitt frisk fra nyrebekkenbetennelsen, da det store skjedde. I en "meget etylpåvirket" (jeg var ikke så full!) tilstand hadde jeg tryna og innlagt med hjelp fra ambulansen i Akuttmottaket ble jeg. Fra feberkramper i egen seng, til morfinrus på båre. Januarmåned avsluttet jeg nettopp i morfinrus - som inneliggende pasient på ortopedisk sengepost på Ahus.
Skaden er egentlig en hel historie for seg selv - se her - og egentlig bare deprimerende å gjengi. Alle som følger med på min blogg vet at jeg enda er skadet og i en ond sirkel. Jeg er trolig verre nå enn noen gang tidligere, spiser mer smertestillende enn noen gang før - og sliter med å finne løsningen. Jeg håper, tror, ber og ønsker at 2013 skal bli mitt år - hvor jeg sammen med min kjære (jeg har sett fysioterapeuten min mer enn mine egne venninner dette året - derav "kjære") fysioterapeut Jannicke klarer å trene opp funksjonen min til tilnærmet det den var da jeg ble skadet. Vi har iallefall trua!
Jeg har jo vært student dette året også. Jeg hadde en eksamen, en praksis og en bacehloroppgave jeg skulle igjennom før jeg var ferdig sykepleier. Jeg klarte å gjennomføre eksamensoppgaven. Utrolig nok. Med nyrebekkenbetennelse skulle det egentlig ikke være mulig. Det samme gjelder bacheloroppgaven - den umulige. Det kom til et punkt hvor selv veilederen min tvilte sterkt på om jeg skulle komme i mål. Da alle andre var kommet godt igang, var jeg mer opptatt av rekonvalesensen etter operasjonen og lå allerede langt bak. Da alle andre var halvveis, var jeg kanskje kommet greit igang, men hadde mer behov for å sove 17-20 timer i døgnet. Da de andre var på innspurten av oppgaven, så var jeg... så var sannelig jeg like langt som dem. Jeg leverte oppgaven - en dag før fristen.
Praksisen gikk det dårligere med. Den måtte jeg avbryte pga. skaden og venter på å få tatt opp igjen. Håpet var å ta den igjen i mars 2013, men uka før jul falt beslutningen på at det rekker vi ikke og den må utsettes til 2014 (siden det er bare mulig å ta den på våren). Nyrebekkenbetennelse-oppgavebesvarelsen falt til sensur B - noe jeg er heftig stolt av. Bacheloroppgaven falt til sensur B - noe jeg også er enda mer stolt av. Da sensur falt på Bacehloroppgaven, gråt jeg så jævlig at søstern min trodde noen var død (før hun skjønte hva som virkelig hadde skjedd). Jeg trodde ALDRI jeg skulle klare slike resultater og glad over mine
Året har gitt rom for opplevelser. Skaden er jo en opplevelse i seg selv. En av de virkelig gode opplevelse var da muligheten for å reise utenlands kom istand. To uker på Gran Canaria. To uker med varme. To uker i nye omgivelser. To uker langt unna hverdagen. Det var to fantastisk uker, hvor kropp og sjel... og kne... virkelig fikk avslapping, styrke og vilje for målene som lå for høsten (det var dør vi visste hva høsten faktisk kom til å bringe). Jeg har aldri vært så forbøyd med en ferie som denne.
En større kapitell i livet har tatt slutt. Jeg valgte å gå av ved valg på kongress i november, fra det ungdomsvervet jeg har hatt de siste fem årene. Fem år med enormt mye lærdom, kunnskap, inspirasjon, motivasjon, dialoger, debatter, meklinger, streiker, konferanser, kurs, med mer. Ingen tvil om at jeg vil savne oppgavene jeg har hatt i Delta, men slik ting har vært siste året og hvordan ting vil være de neste årene så føles det veldig greit å ikke ha det ansvaret som følger med vervet. Minnene og kunnskapen vil jeg alltid bære med meg.
