Lillestrøm - Strømsgodset

Kamp på Åråsen igjen... og gjett hvem som ikke var der?
Krykkene er kastet, men det er alt for tidlig å stå i 2,5 timer og heie slik som jeg liker. Det å være fotballsupporter er sport - tro det eller ei - og slike sportsaktiviteter er jeg ikke klar for enda.Jeg kunne ha sett kampen på TV, men idag gadd jeg ikke det heller.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:34am PDT

Siden jeg ikke så kampen kunne jeg ha spart dette innlegget, men resultatet gjør meg frustrert og frustrasjonen må ut. Lillestrøm spilte mot Strømsgodset idag. 1 mål til Strømsgodset. Ingen mål til Lillestrøm. Dermed vant Strømsgodset og det er det der jeg er så lei.

Jeg er lei tap. Jeg har ikke kjent på en seier på så evig lenge, og det er frusterende. Det er så frusterende når laget ditt ikke vinner. Hvis et lag skal kunne "overleve", så må de også vinne kamper. Ikke bare spille uavgjort eller tape. Det funker ikke. Noen kamper er vi kjempegode, scorer mål, styrer kampen og er klart best, men da funker ikke de defensive spiller og vi slipper inn mål sånn på de mest hårresiende tabber. F.eks: kampen mot Rosenborg, kampen mot Enga og kampen mot Molde. Så er det de kampene hvor vi spiller ok eller dårlig, I disse kampene er egentlig forsvaret ikke så ille gæli og det blir ikke så mange baklengsmål - slik som idag. Kun et mål til mostanderen, og det på corner. Problemet med disse kampene er at da klarer man ikke å score mål.

Det kan ikke være slik at det ene funker den ene kampen, og det andre i den andre. Forsvaret og angrepsspillerne må kunne funke i samme kamp! Vi vinner vi - den dagen de gjør det og klarer å prestere over hele banen under HELE kampen. Jeg aner bare ikke når... Jeg lengter.

Kamp på Åråsen igjen... og gjett hvem som ikke var der?
Krykkene er kastet, men det er alt for tidlig å stå i 2,5 timer og heie slik som jeg liker. Det å være fotballsupporter er sport - tro det eller ei - og slike sportsaktiviteter er jeg ikke klar for enda.Jeg kunne ha sett kampen på TV, men idag gadd jeg ikke det heller.

Finn en feil

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 27, 2012 at 1:21am PDT

Ut på tur, aldri sur. Idag er det oppfølgning hos fastlegen. Hun har vært kjempeflink til å følge meg opp mens jeg har gått skadet. Kanonflink fastlege! Idag skal hun oppdateres på hvordan operasjonen har gått, samt at vi skal tenke litt veien videre blant annet med tanke på jobb. Jeg har også tenkt å be om å få fjernet to føflekker jeg har på halsen (- de blir nok ikke fjernet idag, men planlegge evt. når). De er harmløse, derfor har jeg aldri gjort noe med dem - men nå har jeg jo frikort! Litt utnyttelse av systemet er vel lov eller? ;-)

Ser du foresten en forandring idag? ;-))

Når det går en faen i deg

Ortopden min har skrevet i operasjonsbeskrivelsen min "at jeg må trene ekstremt mye for å gjenvinne styrke, bevegelighet og funksjon i kneet". Samtidig påpeker han at det må skje gradvis - altså må det tålmodighet til. Han skriver også at en vektreduksjon vil være hensiktsmessig på lang sikt.

• Jeg har ikke så mye brusk igjen i kneet mitt nå - og dermed utsatt for slitasjegikt i fremtiden. Det kan forebygges med trening og styrke muslaturen rundt kneet.


• Jeg er overvektig - og dermed utsatt for slitasjegikt i fremtiden. Det kan forebygges med vektreduksjon. Jeg har for lengst fjernet 15kg, men mer må til.

At jeg har begge de to faktorene som øker risikoen for slitasjegikt hver for seg, utsetter meg for en enda høyere riskio. Jeg har ikke vært overvektig i mange år. Hvis jeg tar tak nå (noe jeg da planlegger) - så vil jeg kunne redusere overvektsrisikoen for slitasjegikt enormt. Jeg er frisk og har god helse, foruten at jeg er litt stor. Jeg har gått ned 15 kg ifjor, og bedre helsen min enormt masse. Jeg har de siste årene ikke vært så særlig glad i å trene, og det skal bli utfordrene å komme over den terskelen. Terskelen føles mye lavere idag, enn den gjorde før skaden fordi jeg har en helt annen innstilling.

Det gikk idag en faen i meg. I august skal til kontroll hos ortopeden som opererte meg. Jeg skal selvfølgelig trene masse frem til da, og vise han at jeg har gjort som jeg skal. Fysioterapeuten min har lovet å hjelpe meg på vei, samtidig som det blir masse egentrening. Faen i meg idag er at jeg også skal vise at jeg kan redusere vekten min - slik han oppfordrer til. Jeg skal ha gått ned minst fem kg i vekt. Jeg sier bare fem kg, fordi jeg vil komme til å legge på meg muskelmasse, som veier mer enn fett. Jeg skal arbeide mot muskelmassen, og det er en vrien jobb. Men det er mulig! Fem kg ned i vekt, mens jeg bygger muskelmasse, betyr at jeg mister mer enn fem kg fett.

Jeg klarer det, gjør jeg ikke? Jo!
Jeg vet jo ikke hvor mye / hvordan jeg får trent. I starten nå så blir det, som bildet illusterer, styrkeøvelser mot lårmuskulaturen. Jeg kan ikke sette meg på sykkelen nå og bare sykle 10 km. Jeg må vente på fysioterapien og følge hennes opplegg - men det blir bedre for hver gang jeg trener og litt trening er bedre enn ingen trening. Jeg må også rette fokuset mot kostholdet - og fortsette med endringer som er sunnere enn de jeg har til nå. Kostholdsfokus trenger ikke å vente. Det starter jeg med nå.

Bøy og tøy

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 13, 2012 at 5:28am PDT

Idag har kneet vært smertefritt (og ubevisst) i bøy og ut i full strekk. Vi snakker fremgang!

Joda, jeg går på sterke smertestillende og ingen vet hvordan det blir når jeg trapper ned med det, men smertestillende har jeg brukt før operasjonen også - og allikevel hatt vondt. Det at kneet nå har funnet frem til beveglighet uten smerter gir muligheter. Det skal sannelig bli gøy hos fysioterapeuten neste gang jeg skal dit. Det er fysioterapeuten som fra nå av skal ha regien. Det er bare hun som kan hjelpe meg til å gjenvinne muskelmasse og funksjon på en god og trygg måte :)

Det er en sann glede at det så tidlig etter operasjonen er fremgang. Jeg har tross alt ikke hatt noen som helst form for fremgang på mange uker! Det er et lys i tunellen igjen! Hurra :-D

Molde - Lillestrøm

Ny fotballkamp igjen. Denne gangen har det vært bortekamp - og det på en mandag. Jeg sier det rett ut: Jeg hater .... ok, hat er et sterkt ord... Jeg virkelig misliker mandagskamper. Det er en tilfeldig etterslenger, hvor engasjementet på langt nær er like givende. Det er noe med hele settingen rundt den kampen, som bare er tilfeldig. Dessuten gjør mandagskampen det vanskelig for mange supportere å være med til bortebanen, fordi det går utover jobb og skole.

Ole Gunnar Solskjærs menn fikk besøk igjen.
Jeg må vel være ærlig på at den realistiske siden av meg ikke gikk til denne kampen med særlig tro på at det skulle bli seier. Den mer optimistiske siden (den fins den også) har jo alltid trua, så den var bombesikker på at dette kunne gå veien og tre poeng ble med hjem til Åråsen.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:32am PDT

Det blir fort sånn at man blir skeptisk når flere av de sentrale, gode spillerne er ute med skade og de litt mindre gode, og mer uerfarne spillerne på ta på seg oppgaven istedet. Det lover sjelden godt før kampen setter igang. Det så en god stund ut som at det faktisk skulle gå Lillestrøm sin vei og at vi skulle vinne kampen, men så var det noe på slutten som gjorde at det ikke gikk slik allikevel. Jeg er, som Lillestrømsupporter, begynt å bli vant med at det går denne veien. Vi ledet, så scorte Molde, så endte det hele surt.

Det ble tap.
Tre mål til Molde. Bare to til Lillestrøm.