Slik gjør man...

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 27, 2012 at 1:21am PDT

Slik gjør man når man får vedtak hos NAV og kan senke skuldrene. Den økonomiske tryggheten er sikret i peridoen jeg går syk, og en sterkt belastende bekymring er borte fra skuldrene. Nå kan jeg rette alt fokus mot å bli frisk og på å komme meg tilbake i jobb!

Downhill

Noen ganger kan selv den sterkeste bli svak. For jeg våger å "skryte" på meg at jeg har holdt motet godt oppe og jeg våger å "skryte" på meg at jeg har holdt svakhetene borte, men det betyr ofte bare at man gjemmer unna i en boks og på et punkt brister boksen. Jeg hadde klart å sende boksen til destruering om enkelte mennesker hadde jobbet litt raskere, men det rakk jeg ikke før denne boksen bristet. Jeg har kjempet med psyken i tre måneder for å holde ut i påvente av, men det sa tilslutt stopp.

Jeg har stupt ned i en dyp dal hvor solen sjelden skinner og jeg sliter derfor med å komme opp igjen. Jeg har hatt en beintøff uke, hvor enkelte saksbehandlere har virkelig gjort sitt for å skape utrygghet og uvisshet. Det blir som om hele kroppen står og skjelver, og når ting skjelver eller rister, så brister det skjøre. Det skal lite til nå før tårene triller og følelsen av håpløshet tar meg. Det er føles helt jævelig.

Jeg tar det rolig og leter etter veien ut. Det går fremover, så jeg tror jeg er på rett vei. Jeg tar en dag av gangen, en time av gangen og satser på det beste. Noen ganger går det litt nedover for at det skal gå fremover igjen - slik er det, og det har vært flere av dem før. Motivasjonen, pågangsmotet, viljen og trua kommer tilbake. Bare vent - I know it!

Bildet er lenket.

Fine ting med januar

Etter inspirasjon fra Camilla som oppsummerer ukene sine, har jeg latt meg rive med til å gjøre noe av det samme, men jeg begrenser det til hver måned. Vi er jo nesten en uke inn i februar nå og her kommer det første innlegget med positive ting fra januar.

• En av mine største drømmer i livet har gått i oppfyllelse. Hvor positivt er det ikke når en drømme går i oppfyllelse? Jeg har fortalt dere litt, men jeg har altså fått tilbake en søster. Min kjære storesøster Lene er tilbake i mitt liv og de siste ukene har tilhørigheten, søskenkjærligheten og kontakten virkelig blomstret. Det føles godt. Det fulgte jo med tre skjønne nieser og en svoger! Det er jo like stas.

• Slektsforskningen har tatt mange rare og nye skritt. Jeg skriver jo blant annet bok om dette og den siste måneden har ideene til boka blitt større og bedre, innholdet har blitt større. Bokprosjektet har fått et ekstra år på seg, fordi USA turen er utsatt. Dermed kan jeg fylle det med enda litt mer. Jeg har også fått muligheten til å forske på pappas aner. Dette er en del av familien jeg kjenner veldig lite til, men nå har jeg både oldeforeldre og tippoldeforeldre på den siden også!

• Jeg har hatt noen bittesmå fremskritt på skaden. Det har SKJEDD NOE! Jeg er tilbake under ortopedens behandlingsansvar, og han har iverksatt tiltak i form av operasjon. Jeg kjenner jeg fysisk har savnet han de tre månedene han var borte - endelig følelsen av å bli sett igjen.

• Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger fra NAV og fått permisjon fra studiene. Det er utrolig deilig å få slike praktiske tyngende elementer ut av verden - slik at man kan fokusere på skaden og dens rehabilitering uten dårlig samvittighet.

• Jeg synes det var kanonkult da bacheloroppgaven ble publisert for offentligheten.

• Jeg har funnet gleden av å lese bøker - utenfor ferietiden. Jeg har lest både Cecilia Samartin - Dona Maria og EL James - Fifty Shades of Grey (bok 1), og nå holder jeg på med Lori Lansens - Reisen hjem. Det er virkelig moro!

• Jeg vant en personlig almanakk hos Christine - i en konkurranse hun hadde. Jeg tror jeg skal spare på den, og ta den i bruk for en almanakk til neste år. Det passer best - men da har jeg noe å se frem mot. Personlig almanakk - må være kult? :)

• Jeg har fått muligheten av å inngå samarbeid med zalando.no. Første samarbeidet mitt på bloggen - så jeg synes det er veldig spennende :) Ny erfaring / opplevelse. Dere vil se mer til det senere.

Hawaii-party

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Feb 2, 2013 at 2:21pm PST

Igår var det Hawaii-party med folka på jobben. Jeg har verdens beste arbeidskolleger. Det er den fineste gjengen som finnes, som jobber sammen og som vet å ha det gøy også utenfor jobben. Selv om jeg er sykmeldt og aldri på jobb, så har jeg gleden av å fortsatt være en del av denne flotte gjengen. Jeg var jo med igår - både for det sosiale, men også for å prøve å rette opp litt av minnene fra ifjor. Det er jo en sammenheng mellom det forrige "julebordet" og den skaden dere veit...

Fantastisk god mat. Tapas laget av en av bygdas beste kokker - uten tvil. Masse skravling, latter og hygge. Dessverre tok jeg kvelden tidlig, da kneet ikke var like samarbeidsvillig. Typisk nok - men jeg kjente enorm glede av de få timene jeg kunne tilbringe sammen med disse flotte folka!

Jeg vant dessuten pris - "Årets Festløve 2012". Jeg tok'n tross alt HELT ut ifjor. Noe alle husker - litt for godt ;-)