Eva Beate - litt om alt og ingenting: mars 2012

lørdag 31. mars 2012

Gamle papirer - en skatt?

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 21, 2012 at 6:36am PDT

Jeg fortalte for noen dager siden om skattejakten (eller opprydningen om du vil) vi driver med på gården. Det er mye som ligger skjult både på låven og i bua. Dagen vi fant alle Norgesglass, Hollandske krukker og melkespann, fant vi også en del gamle papirer som vi tok med oss ned fra Bua.

Jeg er ivrig slektsforsker, og gamle papirer er alltid spennende. Jeg skriver bla. på en bok som handler om familien og livet på Belstad Gård i Gjerdrum. Historien spenner fra ca. 1840 til 1940 - alle årene gården var i drift i vår familie. Det er utfordrende, ettersom det er mange generasjoner siden og slekta har blitt ganske så stor er det vanskelig å finne materiale.

Jeg tror nesten jeg holdt på å bevisme da jeg fant ut hva jeg stod med i hånda.I bunken med papirer som vi fant på bua, lå det panteobligasjoner, kjøpekontrakter og skjøte etter kjøpet av gården i Gjerdrum. Det kjøpte ble gjort i 1856 av min tipp-tipp-oldefar. Du lest riktig - papirene i hånda var 150 år gamle. Jeg tror nesten jeg slapp en tåre for de papirene er liksom "starten" på den familiehistorien. Selvom det finnes flere og betydning. Nå skal de ivaretas på en litt annerledes enn måten de har vært lagret siste xx antall åra. De skal lagres sikkert, ikke gjemmes tilfeldig. Bestefar visste ikke at han hadde dem engang, så mest sannsynlig ligger det igjen etter oldefar.

Jeg er helt i ekstase. Det samme er mine medentusiaster på skriveprosjektet.

tirsdag 27. mars 2012

Skattejakt på bua

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 25, 2012 at 10:09am PDT

Mamma og jeg var raskt enige da mamma overtok gården og jeg ( og M) flyttet inn, at vi iløpet av våren og sommeren skulle rydde! Rydde og få oversikt. Det er tre bygg på eiendommen som skal igjennom den prosessen. Det er låven. Det er bua. Det er skjulet / garasjen. Bolighuset gjennomgikk prosessen av forrige eier selv og nye innflytter, da Bestefar flyttet.

Hva er det egentlig denne gården har? Hvis det er tatt vare på, kan det da brukes, evt. om det er for verdifult (viktige familieminner)? Hvis ikke, kan det da kastes? Jeg tror vi er enige om at det er spørsmålene vi stiller oss når vi setter igang.

... og vi er igang! Med vårsolen (og mine begrensinger) har vi startet i det små. Jeg og M har fått oversikten på situasjonen på Bua (gamle stabburet). Jeg tror vårens ryddesjau kan bli rene skattejakten. Det tok oss ikke lange tiden før vi hadde funnet flere elementer som er tatt vare på og som fint kan brukes.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 21, 2012 at 9:30am PDT

Gamle Norgesglass - elsk!

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 22, 2012 at 5:23am PDT

Gamle melkespann - kjempekult.

Det er mye vi har funnet på bua, men pga. kneskaden har vi ikke fått hentet det frem. Så det må vente til enten jeg er bedre, eller broren min og pappa kan hjelpe oss med å hente det frem. Det vi derimot har hentet ut er de gamle Norgesglassene som stod der inne. Jeg tror vi har totaltsett funnet 15 stk, i ulike størrelser. De er alle hentet frem og fått ny plass og nye oppgaver i hovedhuset. Jeg elsker Norgesglass - jeg synes de er så fine og klassiske.

Det andre vi fant var gamle melkespann! Ah, det er jo så pent når gamle melkespann fylles av blomster. Vi hentet de ned fra bua, også har M vasket de. Så de er klare for våren, og planting når det blir aktuelt. Det er litt tidlig enda, hvis de skal holde hele sommeren.

Ah, jeg kan nesten ikke vente til jobben fortsetter. Det er så mye spennende inne på der. Jeg synes det er litt artig å se hvor mye de har samlet på. Det er nemlig bare to generasjoners verk - for oldefar og oldemor var de som kjøpte gården. Bestefar og bestemor er de eneste som har bodd der etter det. De har virkelig tatt vare på ting de ikke har brukt. Det er gøy! :) Tredje og fjerde generasjon tar nå oppgaven med å rydde og organisere det hele litt.

lørdag 24. mars 2012

Tippeligasesongen 2012

Veit en gammal storhetsklubb som sover, Sportsklubben som er fra Åråsen. Endelig er ventetida over, tida for suksess er her igjen!

Livet mitt innehar et viktig element for å være fullverdig. Hvis jeg skal definere meningen med livet, må jeg helt klart inkludere begrepet fotball. Fotball er mitt narkotikum. Jeg er avhengig, og i månedene fra november til mars har jeg ofte abstinenser. Rent ubehagelige er de.

Helligdommen er her. Jeg har fått mitt dop. Marsmåneden inneholder to viktig begivenheter. Det ene er bursdagen min. Den har jeg allerede feiret. Det andre er sesongstart i norsk eliteseriefotball. Den begivenheten finner sted denne helgen - personlig finner den sted idag. I kveld har Lillestrøm spilt årets første kamp, mot Hønefoss.

Selve kampen sier jeg så mye om på Twitter og diverse debattfora, at det gidder jeg ikke å skrive om det her. Vi spilte uavgjort og fikk med oss et poeng hjem til Åråsen idag. Det er akseptabelt, selvom jeg hadde håpet på tre poeng selvfølgelig.

Neste helg er det kamp på Åråsen. Jeg planlegger å få den med meg fra stadionplass. Det er Rosenborg som gjester Åråsengresset. Jeg gleder meg!

Det er høl i gjerdet på Gaustad. Det er høl i gjerdet på Gaustad. Det er høl i gjerdet på Gaaaauuustad! Det er derfor vi er her! Det er derfor vi er her...! Det er derfor vi er her!

torsdag 8. mars 2012

Frustrasjon vs motivasjon

Kneskade er dritt. Det er faktisk det peneste ordet å bruke om det for virkelig å få frem budskapet. Kneskade er dritt. Jeg tror egentlig jeg kunne hatt enda verre ordbruk, men av tanke på de av dere som lesere bloggen, er jeg hensynsfull. Det nærmer seg seks uker siden skaden oppstod. Datoen seks uker etter utskrivelse skal være en form for milepæl. Etter planen til legene skal jeg slutte med ortosen (stive bandasjen) etter seks uker. Jeg tar jo det som et signal på at da skal ting være, i hvert fall litt, bedre enn det var da skaden oppstod.

Så er spørsmålet om det egentlig er, i hvert fall litt, bedre? Ja, for er det egentlig bedre? Det er rom for frustrasjon. Mye frustrasjon. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for å få kontroll, oversikt eller i det hele tatt fremme motivasjonen. Jeg vet ikke om jeg har gale forventninger eller om ting faktisk ikke har gått som de skal. Det er i seg selv et grublende, og frustrerende element.

For jeg har fremgang, men jeg vet ikke om den er stor nok. Jeg har større bevegelse i kneleddet. Kneskåla mi ligger mer i ro. Det er egentlig ganske deilig. Det merksnodige (og da meget frustrerende) er at smertene har økt parallelt med fremgangen i bevegelse. Hvorfor? Jeg blir liksom ikke helt klok av dette her. Jeg har fremgang. Håper snart jeg egentlig kan kjøre bil igjen. Kaste krykkene. Slutte med ortosen. Til gjengjeld merker jeg mer bruk av smertestillende. Jeg tar medisiner ved behov, og behovet har økt markant siste uke.

Ting ligger litt etter på bloggen også. Jeg orker liksom ikke. Sliten er jeg. Smerter er slitsomt. Frustrasjon hjelper ikke så mye det heller. Jeg tenkte å prøve å aktivisere meg selv idag - gjennom blant annet å "hente inn" de fem -seks dagene med bloggutfordring som jeg har skulka unna. Det er moro å ta bilder, så det hjelper kanskje litt på alt!

Ha en fin dag!

fredag 2. mars 2012

Prosjektbeskrivelse

Jeg skal snart skrive bacheloroppgaven, og idag så skal prosjektbeskrivelsen leveres inn. Tematikken må godkjennes før man kan gå skikkelig tilverks. Det er enda fem uker (hjelp) før skrivearbeidet begynner i "regi av skolen". Jeg tenker at jeg sikkert kan begynne å kladde før den tid?

Jeg har tross alt INGENTING å finne på om dagen, selvom jeg prøver å engasjere meg. Ikke er jeg i praksis - mine medstudenter har enda to uker igjen av praksisperioden sin. Jeg har allerede gått sykmeldt i fem uker, og det er lenge. Det at det da faktisk er fem uker igjen til selve skriveprosessen blir nesten for litt lenge for meg.

Idag skal som sagt prosjektbeskrivelsen leveres inn. Jeg har hatt godt tid til å gjøre en god jobb. Jeg håper min blir godkjent. Jeg har funnet frem til masse litteratur (se bilde over) og funnet frem til relevante forskningsartikler. Jeg har hatt masse tid, og har vært heldig som har visst hva jeg skal skrive om. Jeg leste på Facebook igår om medstudenter som ikke visste at prosjektbeskrivelsen skulle levers inn idag (altså de har ikke begynt), pluss at flere av de pr. igår ikke visste hva de skulle skrive om.

Jeg kan jo si litt om det jeg skal skrive om også da. Du kan jo se små hint i bilde over. Jeg har valgt meg ut et akuttmedisinsk fagområde å skrive innenfor. Jeg ønsker å skrive om hvordan sykepleier kan lindre angst og fremme trygghet hos pasienter med akutt brystsmerter. Du kan tenke deg tanken på at området rundt hjertet ditt skriker ut av smerter. Det presser, strammer og gjør ubeskrivelig vondt. Hvilke forventninger ville du ha hatt til sykepleier? Bortsett fra "å gjøre meg frisk" (det er det legen som har hovedansvar for).

Jeg har funnet en del litteratur allerede. I haugen over mangler både forskningsartiklene mine, fagartiklene og et par andre bøker jeg tror jeg kan ha nytte av! I de fem ukene som kommer frem mot skriveprosessen nå, så har jeg tenkt til å lese. Jeg har masse å lese på, så det igrunn bare å starte. Jeg vil kartlegge, planlegge og notere meg viktige elementer som jeg må og bør trekke med i oppgaven min. Kanskje begynner jeg å småkladde litt også. Det kan jo være lurt.

Nå skal jeg organisere og rydde i alle artiklene jeg har lagret siste ukene. Dessuten skal jeg sikkerhetskopiere dem, slik at de ikke forsvinner for meg. Det ville vært krise og ekstremt mye ekstraarbeid. Grøsser bare av tanken.