Livet i senga er herlig ?

Jeg ligger i senga mi. Jeg har egentlig tilbragt veldig mye tid i senga den siste uka. Jeg kommer ikke spesielt langt. Kneet mitt er ikke særlig samarbeidsvillig enda. Kneskåla er lett bevegelig, og det er ganske ubehagelig. Jeg har fått en stor, stygg, svart ortose (stiv bandasje) som jeg skal gå med i seks uker. Minimum. Jeg er sykmeldt like lenge fra både praksis og jobb!

Jeg homper litt rundt på krykker, men det er ganske tungt. Arm og skulder - muskulatur er ikke så godt trent som en skulle ønske og det er god styrketrening av å forflytte seg rundt på krykker. Det blir ikke så mye krykkegange enda. Det er både ubehagelig og smertefult. Når jeg skal ut av huset og på "lengre turer" kreves det rullestol. Jeg makter ikke å gå for lenge på krykker av gangen. Jeg føler meg egentlig ganske hjelpesløs og synes innimellom litt synd på meg selv. Jeg er ikke vant med dette, men jeg prøver å ikke klage. Jeg setter bare på en episode med Ingen Grenser, så går tankene mine fort over. Jeg har ikke noe å klage over. Jeg skal tross alt bli frisk igjen.

Hva gjør man når man ligger i senga hele dagen?

• Jeg spiser alt for mye godteri. Emotional eater? Kanskje? Jeg blir ekstremt fnysen og godtesjuk når hverdagen er tøff og litt til mye depressiv ... og det er den nå!


• Jeg ser alt for mye tv. Det går i et "Kongen av Queens"-maraton i disse dager. Må få le litt!


• Jeg spiller Nintendo. Jeg kjøpte meg Nintendo 3DS for noen uker siden bare fordi jeg hadde lyst. Var det et forvarsel (skjebne) på at jeg ville komme i en kjedsomhetsfase?


• Jeg har groddfast på Facebook. No further comment necessary.

Så nettopp derfor beveger jeg meg fra bloggen tilbake på Facebook. Egentlig burde jeg legge meg. Imorgen skal jeg få litt andre inntrykk - jeg skal ut av huset! Utfordringen er at klokka ringer tidlig, og nå etter en uke har jeg blitt alt for vant til å sove lenge. Legge seg?

Huff, jeg MÅ bli flinkere på å ta egne bilder...