Jeg har funnet ut at skaden like greit kan oppsummeres i et innlegg. Noen uker skjer det mye. Andre uker skjer det lite. Jeg er fortsatt... Nei, jeg er mer frustrert nå en noen gang, samtidig ser jeg muligheter. Tror jeg.
Kontroll hos spesialisten:
Jeg var på ny kontroll hos spesialisten på sykehuset på tirsdag. Det kom ikke noe sånn nevneverdig ut av det. Vi konkluderte med at forrige plan ikke har fungert, at smerter ødelegger for absolutt ALT og at det ikke finnes så mange løsninger å ta av lenger. Løsningen ble dermed smertepoliklinikken. Det ligger trolig i navnet, men på smertepoliklinikken så har de god peiling på smerter. Jeg skal smertelindres og så skal jeg trenes. Ja, for jeg skal ikke "trene" - folk skal kontrollere treningen min fullstendig i mange uker. Nesten på samme måte som man trener og dresserer dyr...
Fysioterapi:
Denne uken har det vært lite trening. Fysioterapeutene mine (de to med ansvar og en tredje en) synes liksom det ikke er vits å trene når jeg har så sinnsykt vondt. De synes ikke det er riktig å påføre meg mer smerter og lidelse. Smarte folk sant? Takk! - men da blir jo jeg frustrert fordi det er jo denne treninga som er så viktig for å få ting til å gå FREMOVER! Sykehusfysioterapeut S har derimot stått veldig på for å få meg raskt inn til smertepoliklinikken. Hun synes ikke jeg skal vente for lenge, så hun gikk bort å snakke med deg og ba dem prioritere meg! ;-) Av fysioterapeuter er det både skepsis og optimisme til den nye planen - men vi har blitt enige om å gi smertepoliklinikken en sjanse.
Smertepoliklinikken:Tankene rundt smertepoliklinikken er mange og de tar til tider litt overhånd. Det viktigste nå er å komme igang - og se hva dette kan gi meg. Jeg har jo noe litt kunnskap om smertebehandling fra før - da jeg har jobbet ved ortopedisk sengepost hvor mange av pasientene hadde kroniske smerter. Jeg har sett hvordan de smertebehandles. Det er ikke alt som gir meg en god magefølelse.
Så det var skaden denne uken. Jeg passerte datoen åtte måneder siden jeg ble skadet.
Jeg var forresten hos fastlegen for å ta en blodprøve gen-test forrige uke fordi jeg måtte testes, og tok i samme slengen kolesterol og blodsukker. Greit å følge med på når en både er litt for stor og sinnsykt inaktiv pga denne skaden, men gledens nyhet så spiser jeg sunt og godt - for verdiene mine var perfekte! Lite fett i blodet her ja, og ingen diabetes. Ingen bekymring for det heller. Deilig altså! :-) Gen-testen var forresten også negativ eller normal om du vil.
Kontroll hos spesialisten:
Jeg var på ny kontroll hos spesialisten på sykehuset på tirsdag. Det kom ikke noe sånn nevneverdig ut av det. Vi konkluderte med at forrige plan ikke har fungert, at smerter ødelegger for absolutt ALT og at det ikke finnes så mange løsninger å ta av lenger. Løsningen ble dermed smertepoliklinikken. Det ligger trolig i navnet, men på smertepoliklinikken så har de god peiling på smerter. Jeg skal smertelindres og så skal jeg trenes. Ja, for jeg skal ikke "trene" - folk skal kontrollere treningen min fullstendig i mange uker. Nesten på samme måte som man trener og dresserer dyr...
Fysioterapi:
Denne uken har det vært lite trening. Fysioterapeutene mine (de to med ansvar og en tredje en) synes liksom det ikke er vits å trene når jeg har så sinnsykt vondt. De synes ikke det er riktig å påføre meg mer smerter og lidelse. Smarte folk sant? Takk! - men da blir jo jeg frustrert fordi det er jo denne treninga som er så viktig for å få ting til å gå FREMOVER! Sykehusfysioterapeut S har derimot stått veldig på for å få meg raskt inn til smertepoliklinikken. Hun synes ikke jeg skal vente for lenge, så hun gikk bort å snakke med deg og ba dem prioritere meg! ;-) Av fysioterapeuter er det både skepsis og optimisme til den nye planen - men vi har blitt enige om å gi smertepoliklinikken en sjanse.
Smertepoliklinikken:Tankene rundt smertepoliklinikken er mange og de tar til tider litt overhånd. Det viktigste nå er å komme igang - og se hva dette kan gi meg. Jeg har jo noe litt kunnskap om smertebehandling fra før - da jeg har jobbet ved ortopedisk sengepost hvor mange av pasientene hadde kroniske smerter. Jeg har sett hvordan de smertebehandles. Det er ikke alt som gir meg en god magefølelse.
Så det var skaden denne uken. Jeg passerte datoen åtte måneder siden jeg ble skadet.
Jeg var forresten hos fastlegen for å ta en blodprøve gen-test forrige uke fordi jeg måtte testes, og tok i samme slengen kolesterol og blodsukker. Greit å følge med på når en både er litt for stor og sinnsykt inaktiv pga denne skaden, men gledens nyhet så spiser jeg sunt og godt - for verdiene mine var perfekte! Lite fett i blodet her ja, og ingen diabetes. Ingen bekymring for det heller. Deilig altså! :-) Gen-testen var forresten også negativ eller normal om du vil.
Det var iallfall bra med noen positive nyheter til slutt!! HURRA :D
SvarSlett//usa er veldig flott:) regner med det kommer innlegg neste helg. Ellers har det blitt noen oppdateringer på facebook siden Leneblogg om du savner meg for mye;)
SvarSlettHar mye godt lesestoff i blogg verden når jeg kommer hjem:)
Fokuser på det positive <3
SvarSlettSV: Tusen takk Eva Beate :) Ja Snuppa er helt nydelig <3
SvarSlettViktig at man fokuserer på det positive iallefall :) Tror man kommer langt med det.
SvarSlettJippi for gode nyheter hos fastlegen!:)
SvarSlettHåper også smertepoliklinikken kan hjelpe deg!
Fokuser på det positive ja. og god bedring :)
SvarSlettMASSE CYBERLYKKE sendes din vei! Heier på deg, vesla <3
SvarSlettDu er flink og positiv :-) Men forstår at det kan være veldig deprimerende med denne skaden også :(
SvarSlettAbsolutt hurra! :D
SvarSlettKos deg - og det har du uten tvil!
SvarSlettEnig <3
SvarSlettJa, det tror jeg også. Forsøker det beste.
SvarSlettJa, må ta med seg det gode som er :) :)
SvarSlettTakk for det! :-)
SvarSlettTakk for det Ida! :)
SvarSlettTakk for det - men ja, det er kanonvanskelig!
SvarSlett<3
SvarSlettSV: Ja det er veldig mye fint på strekningen Oslo - Bergen :)
Shit, dette var mye og tunge saker. Det er en skikkelig lang periode du har hatt og det er vanskelig å ikke gi opp innimellom, men som jeg har sagt før så merkes det godt at du er positivt innstilt. Selv om mine vansker ikke kan sammenlignes, så kan jeg kjenne meg igjen. Man vil lissom så gjerne prøve og bevise for seg selv og andre at man kan klare mer! krysser fingrene for at du får hjelp som fungerer, snaaart
SvarSlett<3
SvarSlettTakk for gode ord. Ja, det er langvarig og slitsomt. Det som er vanskelig nå er at ting så utrolig lyst ut i juli, men så dalte alt igjen SINNSYKT og nå er det enda tyngre å komme opp igjen. Nå finnes det mindre svar også.
SvarSlett