Jeg vet ikke om det er en god ting, men jeg begynner sannelig å bli vant med å ha vondt.
Det fungerer igrunn bedre hjemme fordi jeg lærer meg teknikker. Det funker bedre hjemme fordi jeg lærer meg å akseptere smerten. Det fungerer bedre hjemme fordi jeg gir faen i smerten. Jeg vil leve livet mitt. IKKE ligge i sengen. Når ingen får til noe som helst - så får jeg bare "lære meg å leve med det". Det kommer til å ødelegge for meg i lengden, men det får jeg ta tak i senere. Nå trenger jeg pause fra skaden (umulig) og leve slik jeg ønsker (umulig), men jeg kan prøve å finne en mellomvei.
Selv om det fungerer bedre hjemme, så betyr dessverre ikke det at skaden er så mye bedre. Jeg har ikke sett fysioterapeutene mine på ca. tre uker. Det gjør meg frustrert. Jeg savner faktisk RedCord'n og muligheten til å trene fult avlastende. Jeg klarer knapt å trene på egenhånd. Jeg har fått flere behandlinger på sykehuset av Smertepoliklinikken - både med tabletter, injeksjoner og intravenøst. Enten funker det ikke, eller så funker det kanskje 24 timer. Jeg veit da fanken lenger - og som om ikke det var nok så hadde jeg en glidning av kneskåla som IKKE var optimal eller normal. Du kan vel kalle det en forverrig? Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt noen med bedre peiling til å vurdere det enda.
Enn så lenge...
Det fungerer igrunn bedre hjemme fordi jeg lærer meg teknikker. Det funker bedre hjemme fordi jeg lærer meg å akseptere smerten. Det fungerer bedre hjemme fordi jeg gir faen i smerten. Jeg vil leve livet mitt. IKKE ligge i sengen. Når ingen får til noe som helst - så får jeg bare "lære meg å leve med det". Det kommer til å ødelegge for meg i lengden, men det får jeg ta tak i senere. Nå trenger jeg pause fra skaden (umulig) og leve slik jeg ønsker (umulig), men jeg kan prøve å finne en mellomvei.
Selv om det fungerer bedre hjemme, så betyr dessverre ikke det at skaden er så mye bedre. Jeg har ikke sett fysioterapeutene mine på ca. tre uker. Det gjør meg frustrert. Jeg savner faktisk RedCord'n og muligheten til å trene fult avlastende. Jeg klarer knapt å trene på egenhånd. Jeg har fått flere behandlinger på sykehuset av Smertepoliklinikken - både med tabletter, injeksjoner og intravenøst. Enten funker det ikke, eller så funker det kanskje 24 timer. Jeg veit da fanken lenger - og som om ikke det var nok så hadde jeg en glidning av kneskåla som IKKE var optimal eller normal. Du kan vel kalle det en forverrig? Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt noen med bedre peiling til å vurdere det enda.
Enn så lenge...
*klem* Det er ikke helt bra at smerten er det du har blitt vant til og jeg håper at du slipper å ha det vondt.
SvarSlett<3<3<3
SvarSlettgjør vondt å lese hvordan du har det om dagene, og alt du sliter med... Du er sterk Eva, og du kommer nok til å få det bedre etter hvert <3
SvarSlettJa, som du sier, på både godt og vondt at du blir vandt til smerten, eller lærer å takle den. Jeg har jo slitt med ryggen siden jeg var femten, og når kiropraktoren spurte meg hvordan det gikk så sa jeg at joo, jeg er jo vant til det liksom.. Så er jo ikke det en bra ting egentlig, for vi vil jo ha en smertefri tilværelse, ikke en tilværelse med smerter som man har lært seg å takle.. -klem-
SvarSlettTakk for klem :) - det begynner å bli et valg mellom barken og veden. Jeg trekkes mot godt og dårlig hele tiden.
SvarSlett<3 <3 <3
SvarSlettTakk for støtten kommentar Marlene <3 Jeg håper jeg også!
SvarSlettDu har allikevel helt rett, over tid blir man bare vant med det. Ikke smart i lengden, men funker fint der og da. Smertene mine er vel egentlig også litt for sterke til at de er å leve med. Takk for klem og klem tilbake - hørtes ikke godt ut med den ryggen.
SvarSlettSkulle ønske jeg kunne tatt bort all smerten din, søta <3 Sender deg en god og varm klem!
SvarSlettJeg vet ikke hva jeg kan skrive, eller om jeg i det hele tatt kan skrive noe for at du skal få det bedre. Det er vondt å lese om hverdagen din, om smertene og kneet som aldri blir bra. Fra jeg startet å lese bloggen din å frem til nå så hadde jeg regnet med at du var på beina igjen, hadde fått tilbake livet ditt. Kunne ønske jeg kunne fått litt av smerten for å lette litt på din. Masse gode klemme sendes din vei.
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar og klem :) jeg skulle gjerne bare ha tryllet vekk smerten selv.
SvarSlettSøte Lene - jeg blir litt rørt av dine utrolig hyggelige kommentarer. Jeg var jo NESTEN FRISK i august, men aner ikke hva som nå har skjedd. Det er det ingen som gjør. Jeg synes det er positivt at jeg kan fungere, selv om jeg helst skulle ha gjort det UTEN smertene.
SvarSlett