Glee

På dårlige dager - som det er alt for mange av - så har jeg helt klart mine favoritt ting som jeg liker å gjøre. En av dem er å se på tv og en av favoritt tv-seriene. Jeg samler på DVDer og har mange av favoritt-seriene på DVD. Jeg veit ikke om jeg tør å nevne lista, men jeg har fylt opp to dvd-bokhyller fra IKEA med bare tv-serier. Hvis du lurer så har jeg to fulle bokhyller med bare vanlig filmer også ;-)

Det er jo slik at jeg til stadig oppdager nye serier. En av de nyeste seriene jeg har fått øynene opp for er Glee. Jeg vet ikke hvorfor det har tatt meg slik tid, men jeg har altså nylig oppdaget denne utrolig skjønne, oppmuntrende og koselige serien. Det er jo helt umulig å ikke bli glad i en slik serie hvor man kjenner på glede, engasjement og vennskap mellom mennesker, som man normalt sett aldri skulle trodd ville bli venner.

Jeg liker også veldig hvordan den setter fokus på ting som er viktig å sette fokus på. Den har en undertone, som er sterk. Man får jo en kjærlighet til karakterene i serien. Disse karakterene utsettes for mobbing, og man kjenner jo litt på sårheten av å bli mobbet. Jeg mener serien bidrar til å gi fokus på hvordan mobbing faktisk sårer og gjør vondt, samtidig som den viser hvordan disse karakterene klarer å kjempe seg videre og klarer å kjempe seg til topps. Jeg synes den viser muligheten til frihet. Muligheten til å gjøre som er deg, og ikke alle andre. Dessuten er den utrolig god på likeverd. Homofili og funksjonshemming er to områder som det ikke dekkes under, men støttes opp under. Jeg vet ikke hvordan serien egentlig har effekt, men jeg tror det finnes unge mennesker som ubevisst lærer av dette.

Sesong 3 er definitivt den beste sesongen, selv om den har den mest opprivende sesongavslutningen. Nå går jeg bare å tripper etter å få se nye episoder av sesong 4, som pågår i USA.