Skrivesperre.
Jeg opplever stadig flere av de. Jeg har mye på hjertet jeg ønsker å skrive og dele, men ordene stokker seg. De blir til totalt meningsløse setninger. Det føles meningsløst, men når jeg får det til så er det både gøy og givende. Nyttig også - for min eget jeg. Det er kanskje ikke vanskelig for de som leser at når aktiviteten går ned på bloggen, er det ofte et hint på dårlig form og at skaden er sjef.
Jeg er så lei av å skrive om skaden, men det er det eneste som skaper ord. Det eneste som skaper setninger. Mulig negative setninger, men viktig setninger. Det å skrive om frustrasjonen hjelper meg til å få frustrasjonen vekk og komme videre.
Smertene er livet mitt - fult UT. Jeg vil ikke at det skal være det, men den klarer å kontrollere meg. Den kontrollerer meg, selv om jeg prøver å kontrollere den. Jeg er flink til å ta kontroll. Denne uken har jeg jo vært på tur - på konferanse. Ut av huset. Ut av det faste gamle. Andre impulser. Andre tanker. Avledning. Jeg tok kontroll og jeg styrte med makt. Å det gikk jo så fint - på de dagene hvor jeg mobiliserte og tok kontroll. Jeg virkelig hadde kontroll. Den siste dagen på tur var allikevel tung - jeg kjente at kroppen var igang med en krig med seg selv.
Første dagen hjemme på torsdag - og jeg tilbringer hele dagen til sengs. Jeg ligger der til tider og skriker. Skaden og smerten har full kontroll. Jeg skriker av smerter. Av ubehag. Av manglende evne til å slappe av. Kroppen er i krig. Full krig. Jeg klarer ikke å mobilisere.
Det er frustrerende. Skikkelig frustrerende. Jeg er drit lei - for jeg har et liv der et sted som jeg vil leve, og selv om jeg forsøker å leve det så klarer jeg det ikke. Jeg har tro på fremtiden. Jeg har tro på friskmelding. Jeg er bare lei kampen jeg må kjempe for å komme dit.
Jeg opplever stadig flere av de. Jeg har mye på hjertet jeg ønsker å skrive og dele, men ordene stokker seg. De blir til totalt meningsløse setninger. Det føles meningsløst, men når jeg får det til så er det både gøy og givende. Nyttig også - for min eget jeg. Det er kanskje ikke vanskelig for de som leser at når aktiviteten går ned på bloggen, er det ofte et hint på dårlig form og at skaden er sjef.
Jeg er så lei av å skrive om skaden, men det er det eneste som skaper ord. Det eneste som skaper setninger. Mulig negative setninger, men viktig setninger. Det å skrive om frustrasjonen hjelper meg til å få frustrasjonen vekk og komme videre.
Smertene er livet mitt - fult UT. Jeg vil ikke at det skal være det, men den klarer å kontrollere meg. Den kontrollerer meg, selv om jeg prøver å kontrollere den. Jeg er flink til å ta kontroll. Denne uken har jeg jo vært på tur - på konferanse. Ut av huset. Ut av det faste gamle. Andre impulser. Andre tanker. Avledning. Jeg tok kontroll og jeg styrte med makt. Å det gikk jo så fint - på de dagene hvor jeg mobiliserte og tok kontroll. Jeg virkelig hadde kontroll. Den siste dagen på tur var allikevel tung - jeg kjente at kroppen var igang med en krig med seg selv.
Første dagen hjemme på torsdag - og jeg tilbringer hele dagen til sengs. Jeg ligger der til tider og skriker. Skaden og smerten har full kontroll. Jeg skriker av smerter. Av ubehag. Av manglende evne til å slappe av. Kroppen er i krig. Full krig. Jeg klarer ikke å mobilisere.
Det er frustrerende. Skikkelig frustrerende. Jeg er drit lei - for jeg har et liv der et sted som jeg vil leve, og selv om jeg forsøker å leve det så klarer jeg det ikke. Jeg har tro på fremtiden. Jeg har tro på friskmelding. Jeg er bare lei kampen jeg må kjempe for å komme dit.
Bildet er lenket.
Du må skrive om det du vil skrive. Det er det som er viktig. Bloggen er en plass hvos man skal uttrykke seg om både godt og vondt. Viktig for deg å skrive om det hvis du føler det hjelper å sette ord på følelsene:)
SvarSlettUff.. Ikke noe gøy å lese at du har det vondt... Og selvfølgelig skal du skrive det du selv har lyst til å skrive på DIN blogg! :D hihi
SvarSlettSV; Jeg tror og håper det gikk greit! :) Jeg tar bachelor i radiografi :) Ja et lite treningsavbrekk er bare godt! :D
Selv om du kanskje føler at bloggleserne dine kan gå lei av alt om skadene dine, så føler i hvertfall jeg at det er godt å kunne lese om hvordan det går med deg. Jeg tenker ofte på hvordan det går med deg og skaden din, Eva. :-) Du blogger jo om hva som foregår i livet ditt, og nå er den preget mye av skaden og smerter. :-)
SvarSlettSV; Takk! Ja, nå er det sykdomslære 2 som står for tur... Blæ! Ja, håper heiinga hjelper for denne blir hard tror jeg! :/
SvarSlettTakk for det og for alle hyggelige kommentarer du legger igjen :)
SvarSlettTakk for det :) - jeg har jo ikke lyst til å miste de hyggelige snille leserne, fordi jeg skriver om det tunge, gjentagende og "negative" heller da. hehe :)
SvarSlettDet var utrolig hyggelig å høre Marita! :) - og jeg setter veldig pris på kommentarene du legger igjen. Det er sant som du sier - det er denne skaden, smertene og behandlingen som er det som skjer i livet mitt akkurat nå. Så kjedelig og ensformig, men...
SvarSlettDet som jeg syns er aller best med egen blogg er at jeg kan skrive om akkurat det jeg vil! For det er jo min blogg. Jeg er ingen blogger som har titusenvis av lesere som forventer at jeg skal skrive ditt og datt... Jeg har en blogg som er til for min egen del og det er viktigst!
SvarSlettOg derfor forstår jeg fullt ut at du velger å skrive om skaden, hvis det hjelper på å få ut litt frustrasjon så go ahead! Det er din blogg, ditt sted å lufte tankene! :) De som ikke orker å lese om det er jo ikke nødt :)
Jeg setter pris på din blogg enten du skriver om skader eller fritid! For du skriver bra...! Og vi har alle opp og nedturer som i perioder fører til at vi blir ensformige i skrivingen vår! Og det er heeeelt ok! Ønsker deg fortsatt masse god bedring!
Som marit skriver så er det bare å skrive det du føler:) Det er jo din blogg og det er på en måte bra å få luftet følelsene. Både de gode og vonde! Håper bare at smertene forsvinner!
SvarSlettJeg syns du skal bruke bloggen til å skrive om det du vil skrive om, få ut frustrasjonen og sette ord på hvordan hverdagen din er. Jeg sender deg en kjempe stor og god klem, og håper (som jeg alltid gjør) at smertene dine skal forsvinne snart, at du skal bli friskmeldt og kan gå tilbake til livet du hadde før smertene kom, før ubehaget overtok kroppen din! Du er en fighter, du gir ikke opp, du er sterk, og nå må du bare prøve å være tålmodig selv om det ikke er så lett..
SvarSlett//så koselig med såå mange tilbake meldinger på innleggene, Usa turen var toppers og basseng rett utenfor stuedøren var slettes ikke feil, ble noen svømmetak der ja:)
Syns også det er stas når Norge blir representert i utlandet, og det var jo ekstra stas med freia sjokolade:) Disney var magisk på alle mulig måter, bortsett fra det scary part da, hehe:)
Jeg skjønner deg, jeg. Noen ting i livet tar ALL oppmerksomhet, og det eneste som gir setninger, er dette. Det er det eneste man tenker på, og da blir det også det eneste man vil klare å skrive om. Men du har det i det, du. Det har du!
SvarSlettDet er helt klart viktig at du skriver det som DU føler for. Så må du ikke glemme at vi heier på deg!
SvarSlett//tusen takk, kjempe stas å bli tante igjen:) har to nieser fra før av, så det var på tide med en nevø nå:)
SvarSlettTakk for koselig ord og takk for at du setter pris på bloggen min, selv om jeg personlig føler den er litt tungrodd om dagen. Takk også for alle koselige kommentarer du legger igjen! :) Jeg skriver ikke blogg for å være populære - bloggen er min friarena for meg og jeg takker for de leserne som velger å følge det.
SvarSlettTakk for det Nina! :)
SvarSlettTakk for gode ord, for klem og for ønsketanker. Det er tålmodigheten som trues nå sterkest nå - i tråd med at kroppen bruker flere og flere krefter den ikke har.
SvarSlettJa, det er jo litt sånn? Det er bare at jeg føler skaden fører med seg negativitet - og negativitet er kjedelig og tungrodd. Jeg skulle ønske at det kunne komme noe mer lystbetont - noen glimt er det jo :)
SvarSlettTakk for det Tonje :-) Setter utrolig pris på kommentarene dine ! :)
SvarSlettutrolig sterkt og fint innlegg, Eva, kjenner meg veldig igjen! Selv om det ikke alltid er smerter som holder meg igjen, så har jeg følt mye på det og, men det er jo utmattelsen som styrer meg... Håper virkelig du får det bedre snart, og at du får opp igjen motivasjonen til å kjempe mot en friskere hverdag <3 Jeg kjenner iallefall at høsten er utrolig tung, og da går det meste ned, og da er det viktig at vi drar hverandre opp igjen!
SvarSlettDin blogg, dine tanker, din terapi! Jeg skjønner at du er redd for at det skal bli for mye negativt, men ta det fra ei som vanligvis alltid sitter inne med alt av tanker og følelser - det er absolutt best å få satt ord på det. Vi er her fordi vi liker å lese om livet ditt, selv om du har det tungt! Og du er jo flink til å spe på med ukesmenyer, oppturer, fotball og det er ikke bare trist her. Fortsett som du gjør, Eva!
SvarSlettTakk for gode ord Marlene! Det er utrolig slitsomt og vanskelig, men motivasjonen er på en måte der. Jeg er frustrert over at jeg IKKE får trene. Fysioterapeutene sier pause. VI får heie på hverandre! :)
SvarSlettTakk for gode ord Trille - setter jeg veldig pris på!
SvarSlett