Takknemlighet - for 2012

Til mamma.
Kjære mammaen min, som jeg i 2012 har vært helt avhengig av og som har vært min viktigste støttespiller i møte med norsk helsevesen. Du har ringt telefon på telefon, snakket og eller kranglet med sykepleiere, leger, fysioterapeuter, og helsesekretærer. Du har virkelig kjempet til det beste for meg. Vår felles kunnskap og kjennskap til sykehus og system, har skapt fortgang og fordeler. Man må kjempe for sin helses beste. Jeg har sluppet det alene. Du har også vært en fin samtalepartner både på det gode og det vonde som har vært. Viktig for at jeg ikke har blitt gal.

Til pappa.
Kjære snille pappaen min - som viser omsorg og omtanke. En hver klem fra deg er viktig for meg. En hver støttende kommentar fra deg har styrket meg. En hver liten krangel med deg, har vært opplysende for meg - i den utfordrende tiden som har vært i 2012. Selv om du ikke har tatt samme del som mamma, vet jeg at den dagen jeg trenger deg så er du der.

Til søsteren min.
Min personlige assistent, som frivillig har hjulpet meg med nærmest alt som mamma ikke har tatt seg av. Hun har stått for at hus og hage ikke har forfalt. Hun har kjørt meg hvor enn jeg vil reise. Hun har laget mat hver gang jeg ikke har stått oppreist. Uten søsteren min, veit jeg ikke hvordan jeg skulle ha klart meg i det året som har gått.

Til broren min.
Min kjære lillebror, som er over 30cm høyere enn meg. Du er den eneste (!) garantisten for å kunne få megmtil å le. Selv på de dårligste dagene mine, hvor humøret er virkelig på bånn så får du meg til å le. Du veit nøyaktig hvordan og hva du skal si - for at smilebåndet trekkes i riktig retning. jeg aner ikke hvor tungsinnet jeg hadde vært uten dine egenskaper i nærheten.

Til Bestefar.
Min faste leser av bloggen - som jeg synes er veldig gøy, men som gjør at jeg tenker meg om to ganger før jeg skriver. Du har tatt din del i å både engasjere og glede meg gjennom praktisk forhold. Jeg evig takknemlig for de ganger jeg har fått låne bilen din, i perioden hvor jeg ikke har kunnet bruke min egen. Du veit jeg jo at er glad i å kjære bil, og at jeg nyter hvert minutt bak rattet.

Til Christine.
Min beste venninne Christine, i Stavanger. Vi snakker ikke ofte sammen, men hver gang er like innholdsfylt, gledelig og koselig. Jeg frykter innimellom at vennskapet skal ebbe ut, men hver gang tar jeg feil for ingenting har endret seg oss i mellom. Dine hilsner og ord har vært gode å ha, når ting ellers har vært tungt. Jeg er glad du kom hjem til jul, så vi fikk sett hverandre igjen og du vet at så snart jeg kan reise fly på egenhånd til Stavanger.

Til Rune.
Et viktig bekjentskap - venn - du har blitt. Takket være deg og din hjelp, så har jeg kunne ivareta og få "glede" av min største lidenskap i livet - Lillestrøm Sportsklubb. Jeg sier "glede" for sesongen har vært begredelig, men for en med LSK som livsstil spiller det ingen rolle. Jeg har fått være på stadion og tatt del i LSK-familiens oppturer og nedturer takket være deg. Takk også for båtturen i sommer - en god forfriskning!

Til arbeidskolleger.
Jeg savner jobben min. Jeg savner dere jeg jobber sammen med, brukerne, muligheten til å tenke kreativt, tenke sykepleie og hjelpe andre. Dere, som er mine arbeidskolleger har gitt meg mange gode ord, som har vært til god trøst etter festen vår i januar. Jeg ble så glad da vi møttes flere av oss sosialt i november. Etter å ha vært så lenge borte fra arbeidsplassen, var jeg redd jeg skulle falle utenfor. Det var uten grunn - for jeg ble tatt godt imot og koste meg i godt lag sammen med dere. Jeg håper fortsatt på snarest mulig friskmelding, så jeg kommer meg tilbake til Pålsetunet.

Til blogglesere.
Dere som leser min blogg, og spesielt dere som legger igjen kommentarer. Bloggosfæren har vært et nyttig og fint sted å ha vært en del av i året som har gått. Dere har lagt igjen flotte ord og kommentarer, som våde har oppmuntret, motivert, engasjert og gledet en enkel sjel. I tøffe perioder har kommentarene deres vært fine å ha. Jeg håper vi blogges i 2013.

Bildet er lenket.