Jeg har stupt ned i en dyp dal hvor solen sjelden skinner og jeg sliter derfor med å komme opp igjen. Jeg har hatt en beintøff uke, hvor enkelte saksbehandlere har virkelig gjort sitt for å skape utrygghet og uvisshet. Det blir som om hele kroppen står og skjelver, og når ting skjelver eller rister, så brister det skjøre. Det skal lite til nå før tårene triller og følelsen av håpløshet tar meg. Det er føles helt jævelig.
Jeg tar det rolig og leter etter veien ut. Det går fremover, så jeg tror jeg er på rett vei. Jeg tar en dag av gangen, en time av gangen og satser på det beste. Noen ganger går det litt nedover for at det skal gå fremover igjen - slik er det, og det har vært flere av dem før. Motivasjonen, pågangsmotet, viljen og trua kommer tilbake. Bare vent - I know it!
Bildet er lenket.
Du er utrolig flink til å sette ord på det du føler! Leit å høre at uka har vært så dårlig, men du veit hva som blir sagt; Med motbakke kan det kun gå en vei framover, nemlig oppover! Håper det ordner seg, og at det blir noen gode uker framover med motivasjon, glede og oppturer etter oppturer :) Ha en strålende helg videre!
SvarSlettSV: Det er helt forferdelig! Klæra går veldig fint, de tenker jeg ikke på en gang - og det er de jeg har hatt skrekk mot før... Nå har det liksom snudd, før var jeg ikke redd for å svømme under vann i det hele tatt.. Men men, det bør gå til slutt! Om jeg så må bruke et par måneder på det! :) Tusen tusen takk :)
Vi er alle svake innimellom, og det et vel det som gjør oss menneskelig! Valentines er ho en konstruert dag for handelstanden, og i bunn og grunn bare en vanlig dag! Håper du får en fin helg og at ting blir bedre:) klem fra meg
SvarSlettSender deg en haug med varme tanker og klemmer! Håper oppturen kommer snart. Det er bra at du har og håpet på plass, det må du ta vare på, og med tiden ser du nok at det blir bra <3
SvarSlettEva Beate, jeg tenker masse på deg, og sender deg mange gode klemmer og varme tanker! Liker ikke å lese at du ikke har det bra, men jeg håper du kommer deg oppover, raskt. At du ser lyset i tunnellen, og jeg håper du vet du har mange lesere som fælger deg, som heier på deg, og som ønsker deg ingenting annet enn det aller aller beste! stoor klem til deg søta.
SvarSlett<3 Er lett at den boksen som vokser seg monsterstor, brister når man møter motgang de plassene som er viktig for fremtid og sikkerhet (for jeg regner med du refererer til NAV her?) desverre :-( Det å gå i usikkerhet, for hvordan de viktige tingene i fremtiden blir, er virkelig et energisluk, og jeg har ikke tellinga på hvor mange timer jeg har brukt på å bekymre meg for slike ting. Jeg har vært utrolig heldig i møte med NAV, og selv om ting tar tid, har de vært der for meg. Jeg føler egentlig alt av helsepersonell har villet mitt beste og gjort mitt beste de siste årene, etter at jeg brukte det hele første året som syk, på å gå igjen og igjen til en doktor som bare ba meg gå hjem og slappe av litt, så skulle det gå over. Så ble hun permitert av en eller annen grunn, og jeg tenkte "åneii, en ny lege, må jeg virkelig opp med all informasjon igjen?", men det var absolutt det beste som kunne skjedd meg. Forståelse og tillit, og jeg ble henvist med en gang til sykehuset. Diagnosen min har jeg i denne måneden hatt i hele 3 år, men jeg har jo vært syk i snart 5, så at jeg har gått i uvisshet og usikkerhet, det har jeg, og jeg kjenner godt igjen det du beskriver Eva. Men, det kommer lysere dager skal du se, hvor du finner supermann-kappen din igjen, og fortsetter å være sterk. Fortsetter å kjempe, og gå rette veien, nemlig fremover. Alle har lov å ta en time-out, uansett hva det skulle gjelde, og at du har en nå, er ingenting å skamme seg over. Det er lov og det er helt normalt. Syns du har vært knallflink som har holdt deg sterk i denne mørketiden, så lenge, for det er da de fleste brister, når den kommer snikende. Hadde en tøff høst selv, men nå ser det ut som det skal gå oppover igjen, iallefall om ikke så lenge. Har jo vært satt ut av spill noen uker nå, men etter møtet med nav på onsdag, hvor jeg møtte de fra atføringsbedrifta her i byen, føler jeg meg roligere. Håper du tar vare på deg selv i disse dager, og at du får det bedre <3
SvarSlettHelt riktig - det er NAV jeg har kjempet mot denne uken. Jeg kjenner det er så ødeleggende å ikke vite hva jeg skal leve av den neste måneden. Har jeg penger til mat? Husleie? osv... Det største knuten tok selv avdelingslederen ved mitt lokale NAV-kontor og ryddet opp i, men jeg kjenner at det hjelper lite. Jeg trenger et vedtak svart på hvitt før jeg har noen tro. Det er utrolig hvor TUNGVINDT det systemet og de reglene NAV har.
SvarSlettTakk for gode ord - jeg aksepterer at ting er som de er og at det er tungt nå. Det går fremover, og smilet er tilbake, men det har jo tatt ALT av energi. Jeg må bare ta det rolig, og prøve å gjenvinne energien til akkurat nok :-)
Takk for fine ord Lene <3 Det å være langvarig syk og så ivalidisert som det jeg er er en enorm påkjenning på kroppen, og psyken. Det sa stopp i møtet med Mount Everest, men det ser ut som jeg kan finne veien rundt. Jeg har ventet på denne nedturen, så må bare gjøre det beste av det. Jeg kommer meg opp igjen - det har jeg gjort ved tidligere fall. :-) Takk for gode ord oppmuntring og støtte!
SvarSlettTakk for gode ord <3 Det varmer og hjelper - håpet er alltid der. Jeg må bare ta nedturen for det den er, og kjempe meg igjennom. Smilet er alt tilbake. Det neste er å lade opp litt energi :-)
SvarSlettTakk for det - det er vel akkurat det. En del av å være menneskelig er å kjenne på følsene og slippe de til. God helg til deg også <3
SvarSlettTakk for det<3 Ja, det er i motbakke det går oppover. Det er tungt, men det går selv om det går sakte. Et steg av gangen.
SvarSlettJeg synes du er RÅTØFF. DEt er ikke alle som ville klart noe sånt. YOU CAN DO THIS!!!! Åh. <3
SvarSlettTakk for så gode oppmuntrende ord Siv <3
SvarSlettHåpe du snart finne veien ut Eva Beate:) <3
SvarSlettUff.. *Kaste tau ned til deg og dra deg opp igjen* <3
SvarSlett//takk for tipset:) tror jeg har smakt kesam og mener at jeg ikke er så veldig glad i det, men må sjekke ut om jeg mener samme produkt som deg:) Ønsker deg en finfin søndag:))
SvarSlettDu virker som en sterk kvinne, og jeg har troen på at du finner veien ut av dette! Ta tiden til hjelp, så løser det seg nok :)
SvarSlettTakk for det Astrid Katrinen<3
SvarSlettNaw, takk for det Kathrine <3
SvarSlettTakk for det <3
SvarSlett//så rart at pakken fra Zalando ikke er kommet enda, de reklamerer jo med kjapp levering... men 2 3 uker er ikke kjapt akkurat.. håper den plutselig dukker opp:)
SvarSlettTenker på deg <3
SvarSlettSer du skriver lenger oppe her at det er NAV du kjemper mot, eg veit alt om korleis det er, det er virkelig ein kamp, håper du vinner den - lykke til med alt sammen. Ein skal jammen være 'frisk' for og stå på og få alt det ein har rett på (som fks. penger fra navn når ein er sjuk) og kjempe på med møter og papirmøller. Håper det snart går oppover for deg helsemessig også!! Klem :)
Uff, skjønner at det kan ikke være lett det du går igjennon.... :(
SvarSlettSv; Hehe, takk :)
// Tusen takk :D Det er så gøy å høre :p
// Haha, ja der sier du noe :p
Takk for det Regine<3
SvarSlettFor min del føles det nesten dobbeltmoralsk. De gjør meg mer syke, slik at jeg bruker lenger tid på å bli frisk fra skaden som tvinger meg inn i systemet. Deres mål og mitt mål er jo at jeg skal bli helt frisk, men jo mer tid og ikke minst energi jeg må bruke på dette systemet. Jo mindre energi har jeg på å rehabilitere skaden og dermed vil det ta lenger tid. Helt ufattelig.
Det koster energi og følelser, og er utmattende. Da blir det noen ganger noen nedturer. Jeg får ta de for det det er :)
SvarSlett