Hva får du når du kombinerer et fult ut standard, ordinært pasientundervisning med et 120% A-TYPISK skadeforløp? Fullstendig kræsj. Mange preoperative (før operasjon) tiltak er fornuftige - og jeg støtter tanken om undervisning til pasienten, slik at pasienten er best rustet postoperativt (etter operasjonen). Problemet oppstår når undervisningen er motstridene med skadeomfanget og situasjonen, og skaper det motsatte av sin hensikt.
Har du noen ganger følte på frykten for "det der klarer jeg ikke"? Bare fordi du vet at du enten ikke har fått det til før, eller har ved tidligere forsøk hat hatt negative opplevelser? Den frykten har kommet til syne hos meg - litt for sterkt. Den har ikke vært her før, har tydeligvis gjemt seg, men nå - når det virkelig er action - så melder den sin ankomst.
Det er nemlig disse to tilfellene som kræsjer. Pasientundervisningen på sykehuset tok utgangspunkt i et ordinært pasientforløp, med tilhørende øvelser etter operasjon. Disse øvelsene er kjente øvelser, som jeg har gjort flere ganger før, MEN de er mitt absolutte mareritt fordi de har gitt meg det absolutte smertehelvette. Når jeg gjør disse øvelsene er det som 13 sabelblader samtidig prøver å finne veien inn i samme kne.
Så da sitter jeg her da - med en slags angst. Jeg er rett og slett livredd øvelsene - fordi de er for meg fult ut forbundet med sterke smerter. Så oppstår det et eller flere dilemmaer - og jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar, mer usikkerhet enn trygghet, mer forvirra enn noen gang, med ekstremt vilje til å komme igang og med en helt ukjent, ekstrem redsel.
Det føles så flott.
Det å være 110% atypisk skadet (eller syk) er like mye en kamp mot følelser og fornuft, som mot byråkrati, som mot selve sykdommen/skaden.
Trist å høre at det ikke gikk så bra :-( lytt til kroppen din du, men samtidig til dem, så håper jeg dere kan møtes litt på midta, hvor de viser mer hensyn til deg og din skade, og at du har gjort øvelsene før, med utrolig stor smerte, og at du er villig til å prøve noe av det de foreslår, som du kanskje ikke har prøvd før... Det skal ikke være lett, når man kommer med uvanlige og kompliserte skader, og helsepersonelet ikke klarer å finne ut hva som blir best for alle. Håper det ordner seg <3
SvarSlettHåper denne frykten forsvinner for deg. Er ikke alltid lett med disse følelsene som kommer i tide og utide. Du får ta et steg om gangen og kjenne etter.
SvarSlettBlir litt dumt når slikt blir alt for generalisert, når alle er forskjellige med forskjellige utgangspunkt. Håper virkelig at du en gang skal få kjenne på det å ha et smertefritt og 100% fungerende kne igjen :)
SvarSlettHåper det går bra med deg! Frykt for noe er aldri gøy. En dag om gangen, så vil sikkert ting bli bedre :)
SvarSlettJa, skal gå i dialog med fysioterapeuten jeg har tettest dialog med. Vi finner nok en middelvei, men i mellomtiden slo redselen ut i farlig stor grad. Jeg tror vi må ta det gradvis: de letteste øvelsene først for å kjenne på situasjonen også de verste gradvis etterhvert. Vi finner nok en løsning.
SvarSlettNei, det er ikke lett selvom det var ventet - det blir sånn når man går lenge, og legger til seg vaner og uvaner, erfaringer og opplevelser. :)
SvarSlettJa, enig! Det er en ulempe - og når du sitter med spørsmål som de ikke kan svare på, og svarer på en generell måte som blir bare helt feil iforhold til alt. Jeg har trua - det finnes en løsning! :)
SvarSlettNei, det er virkelig ikke noe gøy, men. i satser på at det finnes en middelvei til en god løsning.
SvarSlettHåper frykten gir seg og at disse øvelsene ikke lenger blir forbundet med smerter etter operasjonen! :)
SvarSlettDet er jo ikke så rart at du ikke har merket denne frykten før siden alt har vært så uklart og usikkert, mens nå som du har fått en dato og en plan så blir det hele mer virkelig og skummelt. Jeg håper virkelig at alt blir vellykket og at kneet ditt blir smertefritt og etterhvert trent opp til å bli like bra som det andre kneet ditt! :D
Frykt er en vond følelse, jeg håper virkelig det ikke blir så fælt for deg. Sender deg mange klemmer og omtanke.
SvarSlettTakk for det :) Fysiofanten ryddet opp - og dette blir helt etter hva min styrke takler. Vi krysser fingrene for suksess på fredag! :)
SvarSlettDen er grusom - men jeg tror jeg har klart å ta kontroll over den. Takk for klem og klem tilbake <3
SvarSlett