Operasjonen i seg selv var vellykket. De fikk gjort det de skulle og ting ser lyst ut.... Den postoperative fasen derimot gikk ikke som den skulle. Vi var forberedt på at jeg skulle oppleve mye smerter, og jeg visste jeg måtte tåle mer enn det jeg hadde opplevd til nå. Det finnes dog grenser til hvor sterke smerter man klarer å mobilisere seg for, og med tanke på hvor mye smerter jeg har opplevd i det siste så kan jeg gå ganske mye lenger enn mange andre.
Smertene igår gikk flere kilometer over hva jeg forventet og hadde psyket meg opp til. Jeg fikk både nerveblokkade, lokalbedøvelser og mange (mange) smertestillende medikamenter. På et punkt var kroppen min så toksisk (giftig) at anestesilegen fryktet jeg skulle gi etter og kollapse, og dermed få pustestans og mulig hjertestans. Et normalt menneske ville ha gjort det på bare HALVE dosen jeg fikk igår.
Nå ligger jeg innlagt på sykehuset. Jeg har for vondt til å flytte på meg, og er ikke i stand til å komme hjem. Alt jeg må iløpet av et døgn skjer i senga.... hvor beinet kan ligge mest mulig statisk i ro. Jeg spiser fortsatt medisiner som ikke hjelper, men det er fordi legene ikke forstår. Ikke aner vi hva som kan hjelpe heller... og selv om alt er så ekstremt a-typisk lever legene på en sky om at alle pasienter er like. Dessuten glemmer de hva jeg er vant til av smertestillende fra før, som faktisk er ganske mye.
Den eneste legen som jeg føler har ihvertfall en litt forståelse for og respekt for situasjonen er ikke på jobb i helgen. Det er han som la meg inn her på avdelingen. Det er han som har beordret at jeg skal ligge her til mandag, når han selv er tilbake på jobb. Det er han som opererte meg. Det er han som har fulgt meg nå i over et år. Det er snart jeg forguder den legen for jeg er i helvette, og han er den eneste som kan redde meg ut derfra.
Huff huff. Det postoperative etterdønningene høres ikke bra ut i det hele tatt. Håper bare at denne intense smerten du føler går over til slutt og at legen som opererte deg vet hva som må til når han komme tilbake på jobb!
SvarSlettså grusomt :(
SvarSletthåper tiden før mandag går kjemperaskt!
Huff, så forferdelig! Tenker på deg, og håper det bedrer seg i dagene som kommer!
SvarSlettÅ nei, jeg håper det har gitt seg nå, at du slipper de vonde vonde smertene. Får helt vondt av å lese dette. Sender deg vare,e tanker og klemmer! God bedring!
SvarSlettUff, så utrolig kjedelig at du ikke får hjelp nå i helga, med smertene, og at de ikke tenker utenfor boksen, for å finne noe som kanskje faktisk kan hjelpe deg frem til mandag! Kjenner jeg blir irritert på dine vegne, det er IKKE godt å ligge å ha det vondt hele tiden, det er utrolig slitsomt, og du får jo ikke hvilt deg og tatt deg inn igjen etter inngrepet! Nei, jeg vet rett og slett ikke hva annet jeg kan si enn god bedring, og hold ut <3
SvarSlettHuff, det høres virkelig ikke greit ut :( Håper virkelig mandagen kommer fort for deg, og at legen finner en eller annen løsning og smertelindring som virker. Ønsker deg all god bedring! Hang in there!
SvarSlett<3
SvarSlettHuff, stakkars :( Det hørtes helt forferdelig ut. God bedring <3
SvarSlettNei, de har vært og er enda vonde. Skulle ønske det kunne komme seg ned på et akseptabelt nivå.
SvarSlettHelt forferdelig :( dessverre
SvarSlettTakk for omtanke <3
SvarSlettDessverre har det ikke gitt seg, men har beveget seg i riktig retning. Det blir mange dager til på sykehus.
SvarSlettDet kom frem hvorfor - og det var ortopeden min sin skyld. Jeg skal oppsummere det hele når det verste er over å hjemme, slik at jeg får ryddet i alle tankene. Takk for omtanke søte snille Marlene.
SvarSlettDet er funnet en "løsning" - eller en plan, elelr regime eller hva. Den funker dårlig her og nå, men har sin langtidsvirkende effekt. Takk for lykkeønskning.
SvarSlett<3
SvarSlettTakk for det <3
SvarSlett<3
SvarSlett