mandag 4. mars 2013

Hvem tror du at du er?

Det var noen som ønsket at jeg skulle skrive litt nærmere om slektsforskningsprosjektet mitt. Det er ingen enkel oppgave – og derfor vil dette innlegget bli på grensen for langt. Det får briste eller bære. Jeg forteller litt om mitt prosjekt, mulighetene for slektsforskning og hva jeg har funnet frem til så langt. Videre tenkte jeg at hvis dere har spørsmål kan dere stille de – så kommer det et Q&A innlegg senere, som besvarer nøyaktig det dere måtte har av spørsmål.

Jeg kan si dette hundre ganger; jeg er overhode ingen ekspert på slektsforskning. Jeg kan stadig lære nytt og bli flinkere. Jeg er en glad amatør.

Mitt prosjekt:
Dette er et spørsmål jeg har grublet mye over siste tiden, etter at det dukket opp fjerne slektninger med interesse for arbeidet. Hvor langt kan man gå når man først går til skrittet for å skrive bok? Hvor langt skal man gå? Jeg kan forske på mange greiner i min familie. Etter at min tippoldefars etterkommere dukket opp måtte jeg sette meg ned og revurdere prosjektets målsetning. Hvor langt skal jeg egentlig gå? Bør jeg endre prosjektets avgrensning? Hvor mange slektninger bør jeg finne frem til? Konklusjonen ble at prosjektet mitt skal følge min originale plan og den planen ser rett og slett slik ut:

«Jeg vil med prosjektet fortelle historien om gården som står sentralt for vår familiehistorie – gården som gir opphav til vårt familienavn. Jeg vil inkludere alle personer som har hatt en relasjon til gården fortrinnsvis alle som vokste opp der. Dette vil inkludere tre generasjoner med gårdbruker med ektefelle og barn. Jeg vil gi et innblikk i hvordan livet var i Gjerdrum på den tiden (ca. 1840-ca. 1940) og jeg vil gi en formening om hvordan slekten spredde seg videre, da gården ble nedlagt og gradvis forsvant.»

Det er utrolig viktig å gjøre begrensninger eller så vil prosjektet bli for stort. Noen forsker på alle mennesker som har hørt slekten til og jeg er forberedt på at noen vil mene jeg burde gå lenger tilbake i tid eller finne frem til det ene eller det andre. Jeg føler allikevel at det ikke står sentralt for mitt prosjekt. I mitt prosjekt handler det mer om å formidle en historie og et perspektiv på familien. Det var amerikanerne som fikk jeg i gang. Det er de som er min viktigste inspirasjon og jeg føler det handler mer om gi de en historie om livet på gården. Jeg føler at det betyr akkurat litt mer, enn et statisk tre med mange navn og datoer.

Generelt om slektsforskning finnes det ingen grenser – men jeg tror det er viktig å avgjøre hva som er viktig for seg selv å finne ut av. Vil du se hvor langt tilbake i tid du kan komme med din slekt? Eller er det kanskje mer interessant å finne ut av nøyaktig hvor mange mennesker du er i slekt med på et eller annet vis? Begge deler kan være interessant – det kan være du slekter på den adle slekt i England eller at kronprins Haakon er din seksmenning!? For min del er historien rundt viktigere enn absolutt alle personer i tilknytning til.

Mulighetene for slektsforskning
Mulighetene for slektsforskning i Norge er utrolig gode, og mange! I Norge kan du fint sitte i sofakroken og lete frem så å si hele slekten. De gamle kirkebøkene (det gamle folkeregisteret om du vil) er nemlig skannet og digitalisert – og dermed lett tilgjengelig på arkivverket.no. Jeg har leitet fram samtlige av mine slektninger via disse kildene – hjemme i min egen stue. Videre finnes folketellinger, en del skiftemateriale, matrikler, m.m. tilgjengelig på nett. Det som ikke er på nett er ofte å finne hos Riks- og Statsarkivene. 80 % av mine kilder er funnet gjennom arkivverket.no, 10 % fra biblioteket og resten fra andre kilder / personer her og der.

Jeg begynte med et googlesøk – og fikk på en kveld to sider med notater. Jeg forstod at det finnes mer om familien enn jeg trodde, og mulighetene var mange. Jeg satte meg derfor ned og leste om selve slektsforskningen. I Norge har vi sider som disnorge.no og genealogi.no som gir god hjelp på arbeidet. Jeg lærte om kilder og materiale, muligheter og begrensninger, tips og triks, ideer og forslag. Altså alt du egentlig bør vite om slektsforskning og for å gjøre en best mulig jobb – er tilgjengelig online.

Jeg mener du egentlig ikke trenger så mye opplysninger fra før for å finne frem, men ALT du kan samle inn av muntlige kilder er utrolig viktig og nyttig. Alt besteforeldrene kan fortelle deg er til nytte for prosjektet. Husk å noter ned alt du kommer over! Når det gjelder slekta i Gjerdrum har det gått enkelt for seg, da jeg hadde opplysninger om navn på flere og bygda er liten. Allikevel tar det tid å finne bekreftende kilder i kirkebøkene. Jeg har jobbet med pappas slekt også – hvor jeg faktisk ikke kjenner NOEN og i dag har jeg både oldeforeldre, tippoldeforeldre og snart fult ut tipptippoldeforeldre også her! På farfars side hadde jeg kun navnet på farfar og året han ble født. I dag har jeg to generasjoner over det – kun ved hjelp av kirkebøkene.

Det er selvfølgelig mer utfordrende jo mer sentralt man bor. Jakten på Hans Edvarts bror, Karl Martin, i Oslo tok meg flere uker og lesing av ca. 80 kirkebøker i fra tidsperspektivet 1882 – 1900. Jeg visste han hadde reist til Oslo og giftet seg der, men visste ikke hvor i Oslo. Jeg fant både ham og hans fru, og videre også hans barn. Mulighetene er der bare man tar seg tid og har tålmodighet til det. Jeg har også jaktet på kona til 3. generasjons gårdbruker, som kom fra et eller annet sted i Østfold og het Sofie. Etter en uke var kona, og foreldrene hennes kartlagt og registrert.

Mitt sterkeste tips er å ha en person født før 1930, som utgangspunkt hvis man som meg skal jobbe 100 % ut i fra kirkebøkene. I Norge har vi lover og personvernhensyn, som stenger adgangen til en del av kirkebøkene. Jeg husker ikke i farten hva de ulike klausulene er på det varierer ift. til type opplysninger, men erfaringen viser at alle opplysninger før 1930 er åpent og tilgjengelig. Nyere registreringen rammes av nye regler, som gjør at f.eks. konfirmasjoner etter 1934 ikke er tilgjengelig før etter 100år.

Så hva har jeg funnet ut?
Det er vanskelig å gå i detalj på alt jeg har. I permen min ligger litt over 200 sider ferdigregistrert og arkivert kildemateriale fra kirkebøker, folketellinger, bygdebøker, dødsannonser, m.m. Det mest verdifulle i mitt arkiv er den originale kjøpskontrakt og skjøtet for kjøpet av gården i 1857! Større primærkilde er vanskelig å finne! Jeg har ca. like mye med ikke arkivert materiale – som notater, og uregistrerte kilder. Uregistrerte kilder er i mitt system kilder som ikke er ført inn i slektsprogrammet jeg benytter (Legacy) og ført opp hos de personene som kilden sier noe om.

Jeg har jobbet tett på å finne flest mulig opplysninger om samtlige som vokste opp på gården og samtlige personer har jeg funnet. Jeg begynte i «andre enden» med han som kjøpte gården i 1857 – Andreas – og hans kone. Normalt så begynner man med seg selv, og leter bakover. Jeg har sett fra gammelt av og frem mot i dag. Jeg hadde noen notater liggende, som ga meg et utgangspunkt og ga meg muligheten til å starte der jeg startet – i andre enden.

Jeg har funnet masse informasjon om Andreas og hans kone Jensine – når de er født og døpt, hvem som er faddere, hvor de ble født. Jeg har også kilder for konfirmasjonen og dagen de ble gift. Til slutt har jeg kilder på dødsfall og begravelse. Et helt livsforløp med viktig hendelser i livet. Jeg har også kartlagt Andreas og Jensines fem barn. Alle de fem barna er kartlagt med samme livsløp fra fødsel til konfirmasjon til gift til død. Jeg har også kartlagt hvor de gjorde av seg da de flyttet hjemmefra, hvem de giftet seg med, og hvor mange barn de fikk.

Fra denne generasjonen har jeg iht. prosjektbeskrivelsen jobbet videre kun med en gren – 2. generasjons gårdbruker. Det er den grenen jeg selv stammer fra. Min tippoldefar Hans Edvart var nemlig den av søsknene som arvet og tok over gården etter sin far og drev den videre. I arbeidet har jeg kartlagt hans kone, og stedet hun kom fra. Jeg har jobbet videre med å finne frem til alle barna de fikk – og kartlegge alle livsløpsdata som er mulig. Jeg har også lest meg opp og funnet ut av hvor alle søsknene ble av da de flyttet hjemmefra, ektefeller og har ganske god oversikt over samtlige barn de fikk alle sammen. Min oldefar hadde nemlig åtte søsken! Det er også blant oldefars søsken vi finner han som emigrerte til USA. Selve reisen til USA er kartlagt ned i minste mulige detalj – og blir det morsomste kapitelet å skrive i boken!

Den siste tiden har jeg jobbet veldig aktivt med den amerikanske slektsgrenen og kartlagt kilder. Det har derfor gått mye tid til registrering og arkivering av kilder. Det mest kjedelige jobben av dem alle. Alle kilder er nemlig registrert i Legacy (slektsprogrammet jeg benytter), digitalisert og lagret på to – tre eksterne lagringsenheter, samt at jeg har de i papirform. Ved siden av leser jeg bygdehistorie – hvor jeg leser om hvordan det var å leve i Gjerdrum fra 1800-1850. Dette hjelper litt å bli kjent med gården, med bygdelivet og med hvordan det var å leve i bygda på den tiden Andreas og Jensine vokste opp. På søkefronten jobber jeg litt med foreldrene til Andreas – og jakten av bekreftende kilder. Jeg føler den gotiske håndskriften blir mer kråkete jo lengre tilbake i tid man går og tydingen blir vanskeligere og vanskeligere.

Det er som jeg skrev tidligere et prosjekt på vegne av flere enn bare på vegne av meg selv. Det var amerikanerne som dytta meg i gang (uten at de egentlig ba om det) og det er amerikanerne som holder meg gående. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå nøyaktig hva det norske opphavet betyr for dem. Hver gang jeg gir de en liten smakebit på deres norske slektshistorie er responsen over all min forventning. Jeg kommer aldri til å glemme USA-turen i 2001 og USA-besøket i 2002 – både da vi var i USA og når amerikanere var her viste de en helt ekstrem entusiasme og glede, som det egentlig er umulig å beskrive. Jeg vet at det jeg har å vise frem til vil bety mye for dem, og det er nettopp derfor det blir en bok med en historie. Så håper jeg at norske slektninger av like stor glede av det.

Hvis det er noe du lurer på - så kan du nå stille spørsmålene i en kommentar under og så vil jeg besvare de i et eget innlegg senere! :-)

14 kommentarer:

  1. Det virker jo veldig interessant, men FOR et prosjekt!!

    SvarSlett
  2. Slukte innlegget for å si det sånn:) Merker at det lille jeg har gravd fram fra å forhøre moren min ikke er langt nær nok.hehe:) Har kjempe lyst å begynne,men vet ikke helt hvo jeg skal begynne . Har sett litt i kirkebøker osv,men har ikke kommet noe særlig lengere enn besteforeldrene mine og noen grandtanter/onkler. Tanten til moren var den i slekta som holdt styr på hvem som var hvem i familien og husket fødselsdato/dødsdato,og det var kjempe synd at vi her hjemme prøvd å få snakket med henne om slektsgransking før hun døde. Det er sitat fra pensumboken jeg holder på med i teksthistoriske linjer som sier noe som "når et gammelt menneske dør forsvinner et helt bibliotek". dvs muntlig historier og beretninger.

    Nå sidesporet jeg litt her.hehe:) Men synes det er supert at du har kommet så langt og det er kjempe fint at du deler dette med oss.=)

    SvarSlett
  3. Så utrolig spennende! Å vite hvem familien min er og hvor jeg kommer fra er viktig for meg og jeg vet hvem de fleste som stammer fra mine oldeforeldre er. Er dessverre ikke alle som ønsker å ha kontakt, men sånn er det bare!
    Har også flere i slekta som driver med slektsforskning og sammen har de klart å spore familie helt ned til 1500-tallet, noe jeg synes er utrolig spennende. Jeg har også slekt i USA som jeg har kontakt med og som var på besøk hos oss for to år siden. Og i sommer kommer det også fler på besøk! Gleder meg veldig!
    Lykke masse til videre med prosjektet ditt, virker utrolig spennende at du faktisk skriver bok om dette!

    SvarSlett
  4. Wow, så utrolig spennende og omfattende! Jeg har veldig lyst til å kaste meg uti det, men jeg har en helt utrolig stor slekt! Bare på pappa sin side var de 17 søsken, så jeg har for eksempel over 120 søskenbarn, og det er utenom mamma sin side. Men det hadde vært veldig spennende å gravd litt og funnet ut hemmeligheter og historier fra enda lengre bak i tid. Hvor mye tid i uken bruker du på slektsforskningen din sånn cirka, det må jo ta uendelig mye tid? :P

    SvarSlett
  5. Hei Nina!
    Jeg fant ut at jeg skulle svare deg tilbake på bloggen din. Ang. slektsforskningen – jeg har en magefølelse på at du har det du trenger for å komme igang, men at du ikke tror på det selv. Jeg skrev det i blogginnlegget – jeg hadde selv bare navnet på min farfar, ssde kun navnet til farfar, året han ble født og en vis formening om hvor han var født. Idag har jeg både foreldrene hans og besteforeldrene hans. Man trenger sjelden mye.

    Hvis du vil kan jeg gjøre et forsøk for deg, og se på mulighetene. Hvis du ønsker hjelp kan du sende meg de opplysningene du har til meg på Facebook. F.eks navnene på dine besteforeldre og årene de er født, samt hvor du tror de er født / vokst opp. Så kan jeg sette meg ned og leite litt, og se hva jeg finner!

    SvarSlett
  6. Ja, det er stort :P :) Men veldig moro!

    SvarSlett
  7. Ja, det er veldig spennende! Ja, vi hadde besøk sist i 2002 og så skal vi besøke tilbake bare jeg er blitt frisk! :) Det er utrolig moro.

    SvarSlett
  8. Noen jobber jo bare i rett linje - og kun med seg selv, og sine aner fremfor å leite etter søsken av alle generasjoner. Det er en heftig jobb! :) Jeg bruker ikke så mye tid i uka egentlig. Jeg tar kanskje en kveld eller to :) - kartlegger i snitt en person i uka. All lesingen av bygdebøker og slikt gjør jeg litt nå og da :-)

    SvarSlett
  9. Så utrolig spennende! Har endelig fått tak i noen papirer som farfaren min har fått av en som har drevet med slektsforskning av hans forfedre. Men det var nesten som å lese litt gresk, gikk nesten litt i surr av alle navnene og hvem som var barn av hvem osv. Skal lese dypere i de papirene, men det hadde vært gøy å drevet med slektsforskning selv. Det største spørsmålet jeg har da, som er så "amerikaner" av meg, om noen fjerne slektninger av meg utvandret til USA.

    SvarSlett
  10. hehe - ja, kanskje det? det er vel nesten ikke en nordmann som ikke har noen aner i USA ;-) Vi har kontakt med nesten alle grenene med etterkommere av han som fra vår familie dro over :) Utrolig stas.

    SvarSlett
  11. Så utrolig spennende! Lykke til videre med prosjektet!

    SvarSlett
  12. Spennende, spennende! :D Det er så utrolig gøy å vite om opphavet sitt. Det virker som et kjempestort prosjekt! Men det er vel omfattende å finne ut så mye om mennesker som har levd for så lenge siden ;)

    Jeg har for det meste søkt og jobbet i rett linje, så vet ikke så mye om den utvidede familien. Det er litt synd i grunn. Det var derimot utrolig gøy å jobbe seg tilbake til jekteskippere i Lofoten på 1500-tallet, kirkebyggere og en svensk ridder på 1600-tallet! Var i grunn så spennende å lese innlegget dit at jeg tror nesten jeg må lete fram materialet mitt, og se om jeg kan søke meg fram til noe nytt xD

    SvarSlett
  13. Jeg har ikke kommet så langt tilbake i tid (slutten av 1700), men det tar jeg senere. Må jobbe ferdig en og en del av gangen!

    SvarSlett