Hjernen er en finurlig sak. Den er utspekulert. Rett og slett innvikla og avansert. Den kan spille deg et puss. Rett og slett leke med deg. Dessuten er den verdens største vanedyr. Hjernen min leker med meg. Helt på egenhånd. Slik den selv vil. Jeg er ikke med på leken - ikke frivillig ihvertfall. Det er ganske tungt. De to hjernehalvdelen utgjør hvert sitt lag og kriger mot hverandre på hvem som har rett. Egentlig vet hjernen godt selv hvilken hjernehalvdel som skal vinne, men den er ikke åpen for forandringer og vil tvilholde på de gamle vanene. Det er egentlig på et slikt nivå at den bevisste siden av meg har lyst til å melde seg ut og vente på at hjernehalvdelene kommer til enighet, men det går ikke. Det er fysisk umulig å melde seg ut av sin egen hjerne og sin egen mentale tilstand. Det er en del av den helhetlig prosessen. En del av det å bli frisk. Man må kjempe. Ihvertfall heie frem den hjernehalvdelen man har mest trua på.
Oi, dette var grublerier. Jeg håper det går fremover for deg Eva Beate og at du ser fremgang. Kunne du ikke ha skrevet et innlegg om fremgangen du har sett etter operasjonen, det er jeg veldig spent på. Ønsker deg en fin fin onsdag :)
SvarSlettForstår du har mye å tenke på! Misunner deg ikke den vanskelige hverdagen, men krysser fingrene for at ting går framover. Hver gang jeg titter innom bloggen din så håper jeg at ting har blitt bedre...! :)
SvarSlettIkke moro. skjønner du har mange tanker om fremtiden og bekymringer
SvarSlettStay strong! Håper hjernen tar seg sammen og at den gode halvdelen seirer ;)
SvarSlettJeg har lenge prøvd å skrive litt om det - og det kommer et innlegg om fremgangen, men det er litt vanskelige å skrive. :)
SvarSlettEn dag Mona - så vil det innlegget ligge der! ;-)
SvarSlettDet er faktisk ikke så mye om fremtiden faktisk. Den har jeg full tro på - det er mer utfordringene akkurat nå som er verst. Tar en dag av gangen.
SvarSlettTakk :) - det håper jeg også.
SvarSlett