En av de sure eplene jeg måtte bite i - som nevnt i "Negativ fremgang" - var dette med rehabiliteringsopphold. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst til å reise på det, selv om ortopeden min hadde veldig lyst til at jeg skulle det. Det tok ikke så lang tid hjemme før jeg innså at ortopeden hadde rett (igjen). Jeg forstod nemlig at tingenes tilstand var litt "verre" enn først antatt - spesielt mentalt - og at litt tverrfaglig bistand kunne være nyttig sammen med andre omgivelser og daglig aktivisering for å komme meg opp og videre. Det er ikke nok med fysioterapi to ganger i uka.
Så - etter en heftig omstilling i hodet og en samtale med ortopeden - som foreslo det hele en gang der på sykehuset - er jeg nå blitt søkt inn til rehabiliteringsopphold på CatoSenteret og der har jeg fått plass. Fra 11. juni skal jeg tilbringe fire uker i Son - hvor mestring og trening står på den daglige agendaen. Det er såkalt "arbeidsrettet rehabilitering" med fokus å få meg raskere tilbake i jobb.
Det blir spennende - jeg grugleder meg kjenner jeg.
Noen uker til hjemme først da, men det går fort. Mai er innholdsrik!
Så spennende da! Tiden hjemme går nok fort ja, så tenker jeg det blir godt å komme avgårde og få litt andre impulser og slikt! Det hjelper sikkert på motivasjonen det også. :)
SvarSlettforstår godt kaffor du i utgangspunktet tenke på det som noge negativt, men det e noge positivt. noge som kan få deg framøve:) eg heie på deg!
SvarSlettHåper virkelig du får det fint på rehabilitering Eva! Det er faktisk godt å komme seg ut, bli tvunget til å være litt mer sosial enn man kanskje vil (ikke sånn sett tvang, men man er uansett mer sosial innestengt på et rom på rehab enn hjemme i eget hus aleine, om du skjønner?) og møte andre som er i lignende situasjoner :-) Var snakk en gang i tiden om at jeg og skulle på Catosenteret, men jeg hadde mer lyst på Eiken, og er fornøyd med valget mitt :-) Nyt tiden hjemme, forbered deg litt mentalt å at du skal være borte så lenge, og at du kommer til å møte mange ukjente fjes, og husk at du må lytte til kroppen din når du er der og :-) Klem <3
SvarSlettHurra for at du er positiv til det!! Jeg synes du er flink, jeg! Tror det blir råbra - lykke til!! (Hva skjer mens du venter på 11 juni?)
SvarSlettDet blir spennede! :) Det blir mange timer med min faste fysioterapeut - hvor vi jobber med bevegelse og styrke. Mangler forholdsvis mye av begge deler. :)
SvarSlettJa, det er lettere med aktivisering og sosialisering når man er på et slik sted enn hjemme. Det skjer dessuten noe hele tiden - fremfor hva det gjør nå, hvor jeg har fysio tre ganger i uka. Det jeg faktisk er mest redd for er den manglende energien kombinert med alt som skjer (=totalt utkjørt?!) - men det er jo noe av det som er årsaken til at jeg skal dit. Det blir spennende!
SvarSlettJeg har endret innstilling til det og er mer positiv, men fordi det hele tiden er aktivisering så føles det som et ork fordi kreftene er mangelvare. Det blir spennede!
SvarSlettJa, jeg tror ihvertfall det! :) Jeg håper det skal få meg opp og over den terskelen som står iveien mens jeg går hjemme.
SvarSlettDette blir nok veldig bra! Kanskje litt skummelt å hive seg uti, men du vil nok få veldig stort utbytte av det vil jeg tro. Lykke til!
SvarSlettJa, håper jo det. Det blir spennende! :)
SvarSlettSkjønner godt at det ikke er noe du gleder deg til, men det høres jo også veldig nødvendig ut for din fremgang.
SvarSlettJapp - det har du helt rett i. Jeg gleder meg nok litt også - skal bruke det som en ny start på så mye! :)
SvarSlett