Tiden flyr og jeg har snart tilbragt to uker hjemme etter Cato-oppholdet. Det har lenge vært tydelig fra meg at jeg følte oppholdet på Catosenteret ikke var som forventet og trolig for tidlig for min prosess, og det stemmer til dels også, men alt er ikke svartmalt.
Jeg fikk mye positivt ut av oppholdet på Catosenteret – uten tvil! Familien har vært tydelig på at jeg kom hjem med ny glød og energi, og jeg har kommet meg veldig i selvstendighet. Jeg er langt fra den grønnsak-tilstanden jeg var i før jeg dro til Catosenteret. Jeg flyttet hjem til meg selv, på småbruket, og gikk løs på flere av mine huslige prosjekter (hagestell og oppussing) som har ligget å vente på meg, umiddelbart etter hjemkomst. Det viser at jeg har hatt noe å tjene på å være der. Jeg har fått tilbake hverdagsenergien og hverdagsfunksjonen. Jeg klarer fungere og trygg i oppgaver som kneet mitt mestrer. Jeg har kunnet gjenoppta bilkjøring (love it) og er tilbake med ansvaret for vedlikeholdet av hagen.
Treningen derimot er det litt verre med. Konklusjonen fra Catosenteret for oppholdet viser at mine folk på CS og jeg har ikke vært på samme side - overhode. Det er fryktelig ugunstig. Det var fysioterapeuten min som bekreftet følelsene som jeg har hatt hele veien. CatoSenterets ønskede fokus for veien videre er ikke relatert til kneet i det hele tatt, og det er så fullstendig imot hva jeg selv føler jeg trenger og ønsker. Rapporten fra CS viser at de ikke har forstått hva jeg nøyaktig har gjennomgått - og det skaper feil forutsetninger for veien videre. CatoSenterets mening for innholdet i veien videre er også fullstendig stridig med hva fysioterapeuten min mener jeg bør jobbe videre med og hva hun ser på som absolutt nødvendig. Fordelen er at jeg og min fysioterapeut er på samme side, og har en utrolig fin og god dialog. Vi er enige om at vi så for oss ting annerledes på CS, og at forventningene ikke er direkte tilfredsstilt.
Nå er jeg igang med nytt treningsprogram, tett oppfølgning fra fysioterapeuten og jobber aktivt med å styrke muskulaturen i lår/legg, samt stabilitet i både kne og ankel. På den måten skal jeg få bukt med angsten og gjenvinne tryggheten til kneet gjennom økt funksjon, styrke, og stabilitet.
Godt å høre at det kom noe godt ut av oppholdet, og ikke minst at du har fått så mye energi og glød igjen ! :-D Dumt at de å Catosenteret ikke forstod skaden din godt nok til å kunne gi deg det du trenger, men det er godt du har en flott fysioterapaut som kan hjelpe deg nå utenfor! Hadde jo vært verre om det var motsatt, at du elsket fysio på Catosenteret, men ikke utenfor :-P
SvarSlettHaha - det hadde vært krise, men takk og lov er det ikke slik. Fysioterapeuten min har vært kanonviktig i prosessen som har gått, og jeg er glad vi har en så god tone!
SvarSlettSynd ikke alt innfridde til forventningene, men det er bra det høres ut som du har en super fysioterapeut! Får håpe ting fortsetter å forbedre seg slik det gjør i alle fall :)
SvarSlettHerregud at det går ann. Det viktigste er jo å vite hva du har vært igjennom og dine behov, ellers har du jo ikke noen sjans for å bli bedre. Jeg blir rett og slett forbanna og skjønner ikka at det går ann helt. Eller ikke noe er et problem for helse norge, alt går treigt og snurrer rundt der. Du starter på nytt igjen nå da. Forferdelig, men jeg vet du vil klare det. Lykke til på veien, noe en gang
SvarSlettJa, jeg har en super fysioterapeut! Jeg tror ikke jeg kunne fått bedre
SvarSlettDet stemmer vel igrunn - jeg fortsatte der jeg slapp FØR jeg dro på CS og det så jo også fysioterapeuten min at det vi to jobbet med ikke hadde forbedret seg et døyt. Så jeg mistet en måned på akkurat styrketreningen - og det er kjipt siden jeg mener jeg trengte den mest!
SvarSlett