ENDELIG!
Jeg har nesten ikke ord for hvor fantastisk jeg hadde det på lørdag. Jeg har nemlig fått klarsignal / godkjenning / gradert friskmelding til å gjenoppta en av mine største lidenskaper. Nemlig fotballen. Jeg har ikke vært på Åråsen denne sesongen - overhode - og det har vært skrekkelig tungt. Det var derfor en sann glede å være tilbake på lørdag.
Det var rett og slett fantastisk. Hvis det er et sted hvor kneskaden nærmest ikke eksisterer, så er det når jeg er på Åråsen og står sammen med mine medgale. Kroppen oste over av herlig adrenalin, litt endorfiner og ekstremt mye lykke når jeg kom hjem på lørdag. Det var rett og slett fantastisk deilig å skrike seg hes og juble som en galning når scoringene kom (samt når keeperen vår reddet en straffe). Det smakte selvfølgelig enda bedre at LSK vant, at LSK spilte bra fotball igjen - hele kampen igjennom, at en av våre mest savna spillere med langt skadeavbrekk gjør comeback og bruker 23 sekunder fra han entrer banen til han scorer! Det bare kokte over av entusiasme og det er deilig.
Det faktum at kroppen ble ganske sliten av det hele (2x45 min stående) og at kneet varslet litt forsiktig at dette var bevegelser det ikke var helt trygg på - det gjorde ingenting. Angsten fikk ikke spillerom og jeg har ikke vært plaget i dagene etter. Trolig bare den utrente meg som fikk en god treningsøkt tenker jeg.
Jeg rett og slett ELSKER fotball. Jeg elsker tribunelivet. Jeg elsker Lillestrøm Sportsklubb.
... og jeg gleder meg allerede vilt til neste kamp.
Hei på deg, Eva! Så hyggelig å høre at du hadde en fin fotballkamp. Kunne nesten ønske jeg var fotballfan. Fulgte ivrig med på finalen i kvinnefotball da ;)
SvarSlettSå fin bloggen din har blitt nå!
Gratulerer - så godt for deg :)
SvarSlettSå godt å høre :D Fotball er så bra! Hihi, spiller selv i bedriftsfotball.
SvarSlettTakk - ja, fotball kan virkelig engasjere om man virkelig lar seg engasjere ;-)
SvarSlettJa, fotball er gull! ;-)
SvarSlettTakk - jeg koste meg godt! :)
SvarSlett