Life moves on

Hjelp, jeg har jo overhode ikke tid eller energi til å blogge. Det skjer så mye. Så absolutt fantastisk, deilig mye! Det er så herlig. Det er sprøtt hvor fort ting snur, når det først snur.

2013 var 2013 - og hadde sitt eget løp. Ingen jobb. Ingen skole. Ingen spesifikke aktiviteter. Alt lå på trening og rehabilitering. Så kom 2014 - og på kort tid har ting snudd. Helt fullstendig. Jeg har endelig begynt å kjenne på livet mitt igjen - slik jeg ønsker å leve det. Jeg startet opp med praksisperioden og plutselig hadde jeg mange baller i lufta på en gang. Planen var å ta en ting av gangen, men det har blitt langt mer. Fysioterapeuten mener vi er der at jeg ikke trenger henne lenger - og vi skal gradvis begynne å avslutte. Jeg er så frisk som jeg kan bli. Jeg er så frisk som hun kan hjelpe meg til å bli. Jeg er ikke frisk - som i at jeg er tilbake der jeg var før jeg ble skadet. Jeg kommer nok aldri dit, men jeg har kommet så langt at jeg er frisk til å leve en normal hverdag med alt jeg ønsker å fylle den med.

Jeg kan bare bli sterkere herfra, og det er jeg ikke avhengig av fysioterapeuten for. Med den tanken i bakhodet har jeg har kastet en del baller opp i lufta - spesielt ved Ahus - og er utrolig spent på å se hvor de lander. Jeg har begynt å tenke på hva jeg skal gjøre med jobben min (som jeg er sykmeldt fra) og om jeg noen gang kan gå tilbake til den. Prosessene er igang på med de rette personene. Jeg har kommet igang med skolen og det gå unna. 2 av 10 uker er allerede i mål, og det har gått unna i forrykende tempo. Det er ikke lenge igjen altså til jeg er i mål. Helt i mål med skolen. Jeg bare nyter tiden. Det kan virke som småting, men etter alt jeg har vært igjennom så er det stort. Så utrolig stort.