mandag 31. oktober 2011

BSU

Det finnes en sak jeg har latt meg engasjere litt i, i det siste. I forbindelse med en konferanse jeg deltok på forrige uke, tok jeg turen via talerstolen og holdt et lite innlegg hvor jeg stilte spørsmål til statsråd Rigmor Aaserud om 1.gangskjøperen og boligsparing for unge. Det er et tema som har vært veldig aktuelt i det siste, etter presentasjonen av statsbudsjettet, spesielt i media.

Jeg tenkte å poste innlegget mitt her. I etterkant har jeg fått mange gode tilbakemeldinger på innlegget jeg holdt, fra både kjente og ukjente som var tilstedet.

 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Finanstilsynet vil skjerpe grensen for egenkapital ved lån til boligkjøp fra 10% til 15%.

En nedtur.

I statsbudsjettet er det ikke lagt av penger til bedre Boligsparing for ungdom.

En ny nedtur.

Begge deler genererer spørsmål på om noen tenker over 1. gansgakjøperen og hans muligheter i boligmarkedet. Situasjonen er idag slik at førstegangskjøperen sliter verre enn noen gang med å komme seg inn på boligmarkedet. Drømmen om en egen bolig svinner stadig...

Boligprisene stiger fort. Unge menneskers evne til å spare like mye, like fort er nærmest umulig. Unge mennesker mister idag mye av sin ungdomstid fordi ingen gir dem gode areaner for fremtiden. Markedet idag gjør at unge må ut i jobb tidlig. Unge mennesker må tenke sparing av penger til bolig, sparing av penger til studietid og sparing av penger til pensjon lenge før de egentlig vet hva de vil bli.

Dagens næringsliv beskrev situasjonen ganske greit: en student på studielån klarer å spare 700 kr i mnd. Studenten bruker da penger kun på det han trenger for å leve. Det betyr ingen take away mat, ingen ferieturer eller reiser, ingen form for sykdom eller legebesøk, ingen presanger til mamma, pappa eller venner på bursdagen deres, ingen bil, ingen røyk, ingen snus, ingen alkohol. Pluss matpakke med to brødskiver på skolen - hver eneste dag. Hele året rundt.

Det kaller jeg både ensomt og du blir tidenes vennebrems. Hvem makter egentlig dette? Det krever en sinnsyk disiplin og midt oppi det skal du frykte fremtiden din. Det er forsåvidt et eksempel i debatten om hvor god studiestøtten egentlig er.

Det er synd at fokuset i samfunnet idag ligger rundt de eldre og hvordan de stadig blir eldre, uten at de unge får arenaer der de evner og utvikler muligheten til å ta over. Finansnæringen har sett problemet til 1. gangskjøperen, men ser Regjeringen det? Hva tenker Regjeringen? Unge mennesker setter pris på de arenaene som idag finnes. De er gull verdt, men de følger ikke utviklingen som finnes ellers i markedet.

-

Statsrådens svar var kanskje ikke av de mest engasjerende. Det viktigste syntes jeg var å få fokus på saken, og vise at Delta bryr seg om sine unge medlemmer, bryr seg om deres hverdag og deres fritid. Livet henger sammen, og slike bekymringer påvirker hele mennesket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar