Noe jeg synes er veldig gøy er hospitering. Det å være på arbeidsplasser og lære, se og oppleve. Jeg synes slikt er moro i den fasen jeg er nå. Det nærmere seg slutten på sykepleiestudiene. Snart skal jeg ut i arbeid. Det er en fin arena for å finne ut av hva man egentlig vil jobbe med. Innenfor sykepleie er det utrolig mange fagområder å velge i.
Gjennom den praksisperioden jeg er nå har jeg fått flere hospiteringsmuligheter. Jeg har fått besøke pasienthotellet, sentraloperasjon, og postoperativ avdeling. Jeg fant hospiteringen ved sentraloperasjon mest spennede. Her fikk jeg muligheten til å observere sykepleier som driver med det jeg har lyst til å videreutdanne meg innenfor.
Jeg syns hospitering er så gøy! Nå har jeg gått til mitt eget nettverk og skaffet meg egne hospiteringsplasser uavhengig av praksisperiode og praksissted. På tirsdag denne uken fikk jeg gå en hel dag sammen med en anestesilege, som har jobbet flere år sammen med pappaen min. Det var helt rått. Han satte meg på utfordringer jeg ikke har fått på noen av de andre hospiteringsplassene. Han tok et større ansvar for at jeg skulle lære. Beste måten å lære på er ved å prøve. Det gjorde at jeg ikke ble like nervøs, usikker og utrygg. Jeg følte jeg prøvde i trygge omgivelser og hadde lov til å feile! Han hadde uansett kontroll!
Den private hospiteringen er morsommere. Rett og slett fordi den du hospiterer sammen med tar større ansvar for deg. Jeg er helt overbevist om nettopp det selvom jeg kun har gått sammen med en fyr i privat regi. Nettopp derfor engasjerte det meg til å finne meg flere private hospiteringer. En av de som har fristet absolutt mest er prehospital hospitering. Rett og slett hospitere på en ambulanse!
Så sagt som gjort. Akkurat det var ikke vanskelig, fordi pappas tidligere arb.kollegaer fortsatt er i aktiv tjeneste. Pappa tok en telefon til en kompis, som han hadde faste vakter med da han jobbet som ambulansesjåfør. Han ville gjerne ha meg på hospitering, så idag ringte jeg å snakket med sjefen hans. På 1-2-3 var det to vakter på plass, og jeg kunne så absolutt få flere!
Jeg teller derfor ned. Jeg skal ha min første vakt på ambulansen torsdag 27. oktober - fra kl. 07.00 - 22.00. Heftig! Jeg gleder meg vilt. Også fordi jeg skal gå sammen med en fyr som er, som nevnt, tidligere kompis av pappa. Jeg kjenner han godt og han er alle tiders. Ååå, det skal bli så hyggelig! Spennede. Morsomt. Jeg er ganske sikker.
Hospiteringen har gitt meg svar. Jeg har gjennom de ulike hospiteringene funnet ut hva jeg skal videreutdanne meg som. Dermed vet jeg hva jeg nå har lyst til å fortsette med og videreutdanne meg som. Anestesisykepleier.
Gjennom den praksisperioden jeg er nå har jeg fått flere hospiteringsmuligheter. Jeg har fått besøke pasienthotellet, sentraloperasjon, og postoperativ avdeling. Jeg fant hospiteringen ved sentraloperasjon mest spennede. Her fikk jeg muligheten til å observere sykepleier som driver med det jeg har lyst til å videreutdanne meg innenfor.
Den private hospiteringen er morsommere. Rett og slett fordi den du hospiterer sammen med tar større ansvar for deg. Jeg er helt overbevist om nettopp det selvom jeg kun har gått sammen med en fyr i privat regi. Nettopp derfor engasjerte det meg til å finne meg flere private hospiteringer. En av de som har fristet absolutt mest er prehospital hospitering. Rett og slett hospitere på en ambulanse!
Så sagt som gjort. Akkurat det var ikke vanskelig, fordi pappas tidligere arb.kollegaer fortsatt er i aktiv tjeneste. Pappa tok en telefon til en kompis, som han hadde faste vakter med da han jobbet som ambulansesjåfør. Han ville gjerne ha meg på hospitering, så idag ringte jeg å snakket med sjefen hans. På 1-2-3 var det to vakter på plass, og jeg kunne så absolutt få flere!
Jeg teller derfor ned. Jeg skal ha min første vakt på ambulansen torsdag 27. oktober - fra kl. 07.00 - 22.00. Heftig! Jeg gleder meg vilt. Også fordi jeg skal gå sammen med en fyr som er, som nevnt, tidligere kompis av pappa. Jeg kjenner han godt og han er alle tiders. Ååå, det skal bli så hyggelig! Spennede. Morsomt. Jeg er ganske sikker.
Hospiteringen har gitt meg svar. Jeg har gjennom de ulike hospiteringene funnet ut hva jeg skal videreutdanne meg som. Dermed vet jeg hva jeg nå har lyst til å fortsette med og videreutdanne meg som. Anestesisykepleier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar