Hverdagen er over oss igjen. Det har vært en litt tung slutt på påsken, da min kjære grandtante døde på søndag. Jeg besøkte henne tidligere på dagen, samme dag som hun døde. Det var trist, men samtidig veldig godt å være hos henne og ta avskjed. Det er også derfor det har vært litt rolig fra min side de siste dagene. Hodet mitt har inneholdt all verdens sort av tanker om livet og om døden. Ikke alltid det føles riktig å dele slikt på bloggen. Nå går livet videre, selvom det føles rart.
Grøss, jeg måtte tidlig opp idag. Jeg skal si man blir lat av å gå hjemme hele tiden og sover så lenge man vil. Jeg er jo innen i sykmeldt uke nr. 11. Idag ringte alarmen kl. 05.00. Skrekkelig, men jeg våknet overraskende lett. Det kan ha noe med at jeg for tiden sover ekstremt dårlig om natta... Det var også veldig kjedelig å måtte stå opp så tidlig, siden avtalen min var først kl. 1030. Jeg kan jo ikke kjøre bil eller ta kollektivtrafikk i min tilstand, så da må jeg ha skyss. Dagens sjåfør var mamma og pappa, når de dro på jobb... og det gjør de kl. 06.00. Jeg er glad det ikke er daglig kost.
Jeg har nemlig vært på skolen en tur. Jeg har jo knapt vært der i år. Vi gikk rett ut i praksis etter juleferien, og har knapt hatt undervisning siden. Dessuten har jeg jo vært sykmeldt også fra skolen. Jeg er jo igang med skriveprosessen på bacheloroppgaven og hadde veiledning på det idag. Det var kjempemessig! Mye bedre enn jeg hadde trodd i forkant. Veilederen min ga meg masse nye ideer, samtidig som han hjalp meg styrke problemområdet mitt. Selvom oppgaven min fikk en litt ny retning, så har jeg mye større kontroll på den nå enn igår. Det er deilig. I kveld skal jeg prøve å lage meg en arbeidsplan for resten av uka.
Jeg har foresten snakket med sykehuset idag, og imorgen eller torsdag får jeg operasjonsdatoen min!
Og hvis operasjonskoordinatoren har samme definisjon på ordet snarest som jeg selv har, så kan det bli operasjon rimelig snart!
Grøss, jeg måtte tidlig opp idag. Jeg skal si man blir lat av å gå hjemme hele tiden og sover så lenge man vil. Jeg er jo innen i sykmeldt uke nr. 11. Idag ringte alarmen kl. 05.00. Skrekkelig, men jeg våknet overraskende lett. Det kan ha noe med at jeg for tiden sover ekstremt dårlig om natta... Det var også veldig kjedelig å måtte stå opp så tidlig, siden avtalen min var først kl. 1030. Jeg kan jo ikke kjøre bil eller ta kollektivtrafikk i min tilstand, så da må jeg ha skyss. Dagens sjåfør var mamma og pappa, når de dro på jobb... og det gjør de kl. 06.00. Jeg er glad det ikke er daglig kost.
Jeg har nemlig vært på skolen en tur. Jeg har jo knapt vært der i år. Vi gikk rett ut i praksis etter juleferien, og har knapt hatt undervisning siden. Dessuten har jeg jo vært sykmeldt også fra skolen. Jeg er jo igang med skriveprosessen på bacheloroppgaven og hadde veiledning på det idag. Det var kjempemessig! Mye bedre enn jeg hadde trodd i forkant. Veilederen min ga meg masse nye ideer, samtidig som han hjalp meg styrke problemområdet mitt. Selvom oppgaven min fikk en litt ny retning, så har jeg mye større kontroll på den nå enn igår. Det er deilig. I kveld skal jeg prøve å lage meg en arbeidsplan for resten av uka.
Jeg har foresten snakket med sykehuset idag, og imorgen eller torsdag får jeg operasjonsdatoen min!
Og hvis operasjonskoordinatoren har samme definisjon på ordet snarest som jeg selv har, så kan det bli operasjon rimelig snart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar