Det har blitt en del kneskade på bloggen i det siste, men hverdagen min består jo av kneskaden og trening... og litt hagen, eller hobbyen min. Hobbyen har jeg ikke sagt så mye om. Det skal komme et innlegg om dette også, men det tar litt tid å produsere frem. Til det blir det med dette kjedelig kneet... Idag i hvertfall blir det kneet.
For frustrasjonen er stigende - selvom jeg prøver å ikke la det synes hos andre enn på legekontoret eller hos fysioterapeuten. Ok, og litt her da. Kanskje litt hos mamma også. Uansett... Jeg fortalte om at jeg skulle prøve å kutte ned på medisinene jeg tok. Jeg måtte gjøre det før jeg skulle på sykehuset en gang i august. Kutt ned på et betennelsesdempende medikament, som man normaltsett ikke tar over en lengre periode. Jeg har nå tatt det i tre måneder. Fastlegen liker det ikke. Jeg kuttet ned for snart to uker siden og det gikk akkurat slik det ikke burde. Smertene kom tilbake. Stivhet kom tilbake. Hevelsen ble økende. Treningen gikk dritt - smertefull. Jepp, få lyspunkter igrunn og optimismen sank. Kraftig.
Optimismen sank så kraftig at jeg ringte sykehuset. "Jeg har ikke blitt verre, men jeg har vel ikke akkurat blitt helt bra heller" sa jeg til damen i andre enden, "og jeg skulle likt å komme raskest mulig til den kontrollen hos overlegen". Det tok noen sekunder og så hadde jeg timen min.
For frustrasjonen er stigende - selvom jeg prøver å ikke la det synes hos andre enn på legekontoret eller hos fysioterapeuten. Ok, og litt her da. Kanskje litt hos mamma også. Uansett... Jeg fortalte om at jeg skulle prøve å kutte ned på medisinene jeg tok. Jeg måtte gjøre det før jeg skulle på sykehuset en gang i august. Kutt ned på et betennelsesdempende medikament, som man normaltsett ikke tar over en lengre periode. Jeg har nå tatt det i tre måneder. Fastlegen liker det ikke. Jeg kuttet ned for snart to uker siden og det gikk akkurat slik det ikke burde. Smertene kom tilbake. Stivhet kom tilbake. Hevelsen ble økende. Treningen gikk dritt - smertefull. Jepp, få lyspunkter igrunn og optimismen sank. Kraftig.
Optimismen sank så kraftig at jeg ringte sykehuset. "Jeg har ikke blitt verre, men jeg har vel ikke akkurat blitt helt bra heller" sa jeg til damen i andre enden, "og jeg skulle likt å komme raskest mulig til den kontrollen hos overlegen". Det tok noen sekunder og så hadde jeg timen min.
10. august 2012 kl. 14.30
Ja, takk! Det er nemlig slik at det er IKKE lenge til. Det har allerede gått en uke siden jeg snakket med sykehuset, så tiden flyr. Jeg er tilbake på medisinene jeg ikke burde ta, men de hjelper. De fjerner smerter. De fjerner stivhet. De fjerner hevelse. Jeg kan trene, uten det største ubehaget. Jeg kan føle på fremgangen. Jeg kan leve i hverdagen uten de største plagene. Det skal ikke være slik. Det skal ikke være fremgang på medisiner. Det skal være fremgang uten medisiner. Jeg er spent på om overlegen kan jeg meg hjelp på vei. Gi meg, og fastlegen min og fysioterapeuten min hjelp til å komme videre. Jeg forventer ikke magi, men jeg håper på nye alternativer.
Spennende.
Uffameg, så utrolig kjedelig dette er!! Hva var det egentlig som skjedde med kneet ditt? Har ikke fått med meg det.. men føkk at det skal ta så lang tid. Skjønner frustrasjonen!
SvarSlettSender deg en stor god klem! Dette høres ikke noe særlig morsomt ut og jeg håper at du får en løsning med legen når du skal møte han:) Inntil den tid for du ha god bedring !
SvarSlettSV;Takker Eva:) Var somsagt en fin miniferie som gikk fort over:) håper du hadde en fin uke som var:)
Ja, det er veldig kjedelig. Jeg fikk kneskåla ut av ledd, med påført bruksskader på lårbeinet og kneskåla, samt løse beinsplinter. Bruskskadene og beinsplintene er fjernet, men de skapte en betennelse i kneet, som ikke vil forsvinne. Seks mnd sykmeldt nå. Leeenge…
SvarSlettTakk for det søte Nina :)
SvarSlettOff, det kan ikke være noe kjekt:(
SvarSlettFår virkelig håpe at overlegen kan hjelpe. Og håper tiden til 10.august går fort:) Lykke til!
Kjedelig at det ikke går så bra som man håpte på, og at du ikke klarer deg uten medisinen enda :-( Men, bra at legen forstår at du trenger det fortsatt, og lar deg gå på det! :-) Så du slipper unødvendig mye smerte, for smerte er virkelig en energitappende sak...
SvarSlettDette høres ikke noe kjekt ut, Eva Beate. Sender deg en stor klem:-)
SvarSlettHåper ting ordner seg når du har fått snakket med legen og at du kan etterhvert kutte ned medisinene du går på :-)
Ja, det håper jeg virkelig. Det er gøy med fremgang, men gleden blir begrenset pga. medisinene
SvarSlettDet er sant, men hun liker det ikke. Derfor gleder legen min seg også til timen på Ahus. Jeg lever fint nå med medisiner - i en nærmest smertefri hverdag! :)
SvarSlettTakk for god klem og ja, håper timen på Ahus kan bringe med seg noe.
SvarSlettÆsj og bæsj. Det er så teit!! Jeg håper virkelig du kan bli BEDRE snart!! Trappe ned på drugs'a og sånt ;)) Men denne hobbyen må du gjerne skrive mer om altså!
SvarSlett