Det nye året er her og ortopeden tilbake på jobb. Deilig igrunn. Nesten koselig å se ham igjen, men bare nesten. Aldri noe kult å være pasient på sykehus, og gå igjen.
Så hva skjer nå? Jeg sliter litt med å være sikker på det svaret selv, men jeg tror jeg har kontrollen. Det er ikke så lett dette her. Det har det igrunn ikke vært på en god stund og det var vel ingen som ble sånn veldig mye klokere idag. De positive sidene ved dagens kontroll er at ortopeden tror på smertene, forstår at det er uutholdelig og enig i at vi ikke kan gi opp. Han sa selv at det ikke var aktuelt å gi opp, med egne ord.
Operasjonen vil innebære å stabilisere patella (kneskåla) ved å "stramme inn" eller "flytte" den. Jeg har ikke dette helt klart for meg enda, fordi det trengs en CT-undersøkelse (røntgen) for å avklare hvilken metode som skal benyttes. Han er mer trygg på operasjonen nå enn tidligere (selv om han fortsatt er usikker) fordi jeg har hatt flere luksasjoner og subluksasjoner senere tiden som gir sterkere indikasjon for operasjon.
Det må en CT til først. Jeg er henvist og håper å få time raskt - vi skal ihvertfall forsøke slik vi har gjort i alle andre sammenhenger. Deretter tilbake på kontroll til ortopeden - hvor det vil avgjøres hva som skjer videre. Krysser fingrene for fortgang!
Så hva skjer nå? Jeg sliter litt med å være sikker på det svaret selv, men jeg tror jeg har kontrollen. Det er ikke så lett dette her. Det har det igrunn ikke vært på en god stund og det var vel ingen som ble sånn veldig mye klokere idag. De positive sidene ved dagens kontroll er at ortopeden tror på smertene, forstår at det er uutholdelig og enig i at vi ikke kan gi opp. Han sa selv at det ikke var aktuelt å gi opp, med egne ord.
Ortopeden har fortsatt min fulle tillit - det er fullstendig umulig å bli irritert på han. Han er virkelig en dyktig lege - som kan sitt fag og er alltid velbegrunnet i det han sier. Han er ikke arrogant, men lun og vennlig. Han involverer pasienten - lar meg alltid får sin mine umiddelbare tanker på det han sier/foreslår, istedet for å styre igjennom og si "this is it". Jeg føler meg som en del av det hele og han er ikke enerådig "sjef" selv om han allikevel er det. Unik type lege igrunn - sjelden man møter på slike. Det er en god tone mellom han og meg, og mamma (som nå er fast med til sykehusavtaler).
Han har lite tiltak å komme med, noe som ikke akkurat forenkler situasjonen. Allikevel finnes det et alternativ og det blir nok mest sannsynlig dette. Det er ikke endelig bekreftet, men det er det eneste vi har å velge i. Det er en ny operasjon. En operasjon ortopeden selv er skeptisk til og redd for skal gjøre vondt verre. Det er en risiko for det - som det er ved alle kneoperasjoner. For min del - hvis valget står mellom ingenting og en risiko for vondt verre, så sier magefølelsen at operasjonen er valget. Jeg kan ikke frykte risikoen - da går livet mitt under.
Operasjonen vil innebære å stabilisere patella (kneskåla) ved å "stramme inn" eller "flytte" den. Jeg har ikke dette helt klart for meg enda, fordi det trengs en CT-undersøkelse (røntgen) for å avklare hvilken metode som skal benyttes. Han er mer trygg på operasjonen nå enn tidligere (selv om han fortsatt er usikker) fordi jeg har hatt flere luksasjoner og subluksasjoner senere tiden som gir sterkere indikasjon for operasjon.
Det må en CT til først. Jeg er henvist og håper å få time raskt - vi skal ihvertfall forsøke slik vi har gjort i alle andre sammenhenger. Deretter tilbake på kontroll til ortopeden - hvor det vil avgjøres hva som skjer videre. Krysser fingrene for fortgang!
sv: Ja, det var Chengdu de var i på TV'n i kveld. Skikkelig gøy for meg som skal dit og se hvordan det er! Skal jobbe på den siste parken de var i - langt ute i ingenmannsland - i to uker. Gleder meg noe helt sinnsykt!
SvarSlettUff, det høres ikke noe morsomt ut å ha kneskade. Jeg har heldigvis aldri opplevd noen store skader, og håper ikke jeg gjør det heller. Skal krysse fingrene for deg, så håper jeg operasjonen blir det riktige valget som får ting til å bli bedre. :) Lykke til på CT!
Håper det ordner seg for deg ot at CT-undersøkelsen gir indikasjon til ny operasjon og at alt blir som før igjen da! Det må være forferdelig å være så plaget av det kneet ditt hele tiden! huff.. unner deg ikke det og håper du får et fint 2013 :D <3
SvarSlettHuff, trist å høre at det ikke gikk heeelt som forventet hos ortopeden idag da, vet jo at du har ventet lenge på denne dagen. Men alikavel syns jeg jo det ble litt fremgang, og som du skrev til meg, så ble du vel mer positiv etterhvert som det sank inn, og du fikk tenkt på det?:-) Er helt enig med deg, selv om det er lett for meg å si, å leve videre i den smerten du har, uten å gjøre ting som kanskje hjelper, fordi det er risikofylt, er jo ikke å leve livet. Da blir du jo fanget, og tanker som "hva om..." kan plutselig hjemsøke deg, og gjøre vondt verre... Håper du får CT og ny time hos ortopeden snarest, så du får litt innsikt i tidsperspektivet alt dette vil ta. Krysser fingrene for deg <3
SvarSlettJeg krysser alt jeg har for at dette går rette veien!!!
SvarSlettNei, kneskade er dritt! Min er skikkelig dritt - for nå har jeg gått i et helt år.
SvarSlettTakk - ja jeg har trua, håper og trua. Jeg er sliten, og 95% sengeliggende - så det er tungt. Takk for koselig kommentar.
SvarSlettJa, du har rett - etter å ha reflektert litt så er det egentlig ikke så ille. Jeg er bare så utrolig utålmodig. Skrekkelig utålmodig, men idag har ting kommet litt på plass ift. CT, så det lover forholdsvis godt. <3
SvarSlettTusen takk Siv <3
SvarSlettI 2013 skal dette gå fremover, Eva Beate. Jeg krysser fingrene og tenker på deg, vennen :)
SvarSlettTakk for det Marita - jeg håper veldig jeg også!
SvarSlett