Ettersom energien har vært virkelig både bunn siste uken, så måtte nærteamet gå inn å bremse meg litt. Fysioterapeuten min ga med rett og slett 100% treningsfri igår. Det eneste jeg deltok på var de teoritimene vi har på torsdager. Det var igrunn greit - for jeg ble sliten bare av teorien også. Været i Son var fantastisk, så istedet for å hvile på sofaen - så hvilte jeg i en stol på solterrassen i nærmere tre timer - totalt iløpet av dagen. Det ga fine resultater på huden - ved enda flottere skille på venstreleggen (prosjekt tidenes bleikeste kne), farge i ansiktet og på overkroppen.
Idag startet ikke programmet mitt før kl. 11:00 - så jeg valgte med viten og vilje å skulke frokost, slik at jeg kunne sove så lenge jeg ønsket ettersom jeg er så sliten. Det gjorde godt - for endelig følte jeg at jeg stod opp med vilje, og ikke mot min vilje. Så idag har jeg trent litt igjen med egentreningsprogrammet, samt "fredags spesial" - en time hvor vi egentlig leker fremfor å trene, men blir like svette og slitne som under en hard treningsøkt.
Det er slik at jeg nå faktisk er ca. halvveis. Fredag om 14 dager skal jeg hjem - og da helt hjem til MEG SELV! Jeg har jo bodd hos mamma og pappa siden utskrivelsen fra sykehuset, frem til jeg kom til Son. Jeg tror nok ikke ting til nå har stått helt til forventningene, men det handler om at jeg her er utfordret på HELT andre måter enn jeg hadde tenkt meg. Jeg trodde jeg skulle få trent ekstremt masse, men fremgangen på treningsfronten er liten etter to uker. Jeg har jo trent mer enn hva jeg er vant med, men før jeg kom hit hadde vi trent veldig spesifikt på styrke - spesielt i lår og legg. Det forsvant litt, til fordel for en del andre ting. Jeg får jo trent hverdagsenergien - for sofasliter er det lite anledning til å være her. Jeg trener jo balanse og kjernemuskulatur, men det syns ikke like godt som styrketreningen. Det blir spennende å se hvordan vi fortsetter når jeg kommer tilbake til fysioterapeuten min der hjemme.
Jeg satt også å reflekterte over hvordan det egentlig gikk med målene mine, som jeg har for oppholdet her på Catosenteret.
Idag startet ikke programmet mitt før kl. 11:00 - så jeg valgte med viten og vilje å skulke frokost, slik at jeg kunne sove så lenge jeg ønsket ettersom jeg er så sliten. Det gjorde godt - for endelig følte jeg at jeg stod opp med vilje, og ikke mot min vilje. Så idag har jeg trent litt igjen med egentreningsprogrammet, samt "fredags spesial" - en time hvor vi egentlig leker fremfor å trene, men blir like svette og slitne som under en hard treningsøkt.
Det er slik at jeg nå faktisk er ca. halvveis. Fredag om 14 dager skal jeg hjem - og da helt hjem til MEG SELV! Jeg har jo bodd hos mamma og pappa siden utskrivelsen fra sykehuset, frem til jeg kom til Son. Jeg tror nok ikke ting til nå har stått helt til forventningene, men det handler om at jeg her er utfordret på HELT andre måter enn jeg hadde tenkt meg. Jeg trodde jeg skulle få trent ekstremt masse, men fremgangen på treningsfronten er liten etter to uker. Jeg har jo trent mer enn hva jeg er vant med, men før jeg kom hit hadde vi trent veldig spesifikt på styrke - spesielt i lår og legg. Det forsvant litt, til fordel for en del andre ting. Jeg får jo trent hverdagsenergien - for sofasliter er det lite anledning til å være her. Jeg trener jo balanse og kjernemuskulatur, men det syns ikke like godt som styrketreningen. Det blir spennende å se hvordan vi fortsetter når jeg kommer tilbake til fysioterapeuten min der hjemme.
Jeg satt også å reflekterte over hvordan det egentlig gikk med målene mine, som jeg har for oppholdet her på Catosenteret.
- Jeg skal få økt trygghet i bevegelse av kneet: Det går jo framover. Jeg bruker beinet aktivt og langt mer grad når jeg f.eks er i bassenget. Under fredagsspesialen idag, så ble jo angsten overstyrt av konkurranseinstinktet og jeg utfordret meg selv. Jeg fikk se i etterkant at det gikk jo ganske fint. Jeg tror jeg kan komme langt på dette punktet, men at det vil stå mye igjen når jeg skal hjem.
- Bedre balanse: Dette trener jeg jo veldig spesifikt på - både med egentreningen og i bassenget spesielt. Jeg merker litt fremgang på det til nå, og tror det vil bli enda bedre innen jeg er ferdig her.
- Kondisjon/styrke: Dette punktet er det som ligger nederst på prioriteringslista, da jeg har MANGE punkter jeg kan og må fokusere på, at det nesten blir litt mye. Det er allikevel viktig, men kanskje det jeg skal ta mer tak i hjemme. Jeg varmer opp på ergometersykkelen og vi håper jeg kan øke kondisen her med et par minutter. Fra seks minutter hos fysioterapeuten eksternt, så har jeg nådd 8 minutter idag. Styrken kommer med treningen generelt, og fokuset ligger mest på kjernemuskulaturen ift. balanse
- Trappegang: Det går FREMOVER! - og her på Cato så går jeg endelig trappene med begge bena. Hvordan trappen er bygd opp har faktisk mye å si, og trappene her er bedre ergonomiske enn de jeg f.eks har hjemme, men så lenge jeg får trent på det og økt både trygghet og styrke så er det lovende! :)
- Sykle igjen? Ikke aktuelt enda
- Realistisk balanse mellom aktivitet og hvile: Tja, her sliter jeg litt. Det er liksom enten eller for meg, hvis jeg først begynner med noe så tar jeg i fult ut og når jeg har hundre avtaler, så sier jeg liksom ikke nei. Ugunstig - samtidig har jeg jo med den siste uken fått erfare hvor viktig det er å kjenne på begrensningene.
Kos deg masse med søstra å ha det hyggelig i helga,ønsker deg masse lykke til videre du er ei tøff jente :)
SvarSlettWOHO! Det er jo riimelig bra da, Eva Beate!!!
SvarSlettJoda, det er vel det? :) Jeg som sliter litt å kjenne på samme gleden :P
SvarSlett