Livet er ikke så verst

Jeg skrev tidligere at jeg lot meg inspirere av Lillesmurf når det kom til positivtet kontra negativitet. Jeg måtte ta meg selv litt i nakken, for jeg merker at enkelte dager er lar jeg negativiten preget meg mer enn positivitet. Det er stor sjanse for at negativiteten også tar fra meg energi jeg kunne brukt på så mye annet. Jeg bestemte meg derfor for å starte uke 17 med å se på det positive i hverdagen, samt å se på hva jeg faktisk gleder meg til og har å se fremover imot.

Jeg merker at listen preges av sommerens planlagte aktiviteter. Det er jo faktisk slik at sommeren ikke er så langt unna. Vi er allerede i midten av april, og tiden frem mot juni går fort. Jeg fant fort ut at selvom skaden preger hverdagen mye nå, og er ganske så tung så har jeg mye godt i livet og mye å se frem imot. Så hvorfor graver jeg meg ned da? Ingen grunn til overhode.

* Den mest fanastiske familien man kan tenke seg

* De herligste kolleagene noen sinne.

* De koseligste vennene og medstudentene som finnes.

* Operasjonen !

* Til jeg kan trene. Det er første gang i historien.

* Slippe jubel løs for overstått bacheloroppgave

* Skadefri. En hverdag uten smerter og begrensninger

* Komme tilbake i jobb!

* Oppussing, rydding og skape egen atmosfære i egen bolig. Planene ligger klare.

* Tur til Gøteborg på nordisk konferanse med koseligste tillitsvalgte

* Feire mamma og pappas sølvbryllup.

* 14 dager på Puerto Rico i juni (Gran Canaria, Spania)

* Sommersol og utepils på egen veranda

* Sommersol og grilling.

* Fotballkamper på stadion hjemme, og kanskje litt borte også


Det er foresten veldig hyggelig med alle de koselige kommentarene som kommer inn. Det gir smil og glede, og de er støttende. Det setter jeg veldig pris på og fortjener et hjerte alene.  Takk til dere!

Lillestrøm - Søpla

Det kan være det kommer reaksjoner på overskriften, men rivalisering er og blir rivalisering. Det kan være farlig å snakke om hat, men hvis det er et sted hvor hat står sterkt så er det når disse to lagene og deres tilhørende supportere møtes på samme arena.

Idag har et av sesongens hovedoppgjør blitt spilt. Lillestrøm har hatt besøk av Vålerenga på Åråsen. Selv har jeg sett kampen fra sofaen - dessverre. Hvis det er en kamp jeg virkelig elsker å se fra stadion er det denne kampen her.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:35am PDT

Kampen kan lett beskrives som: Intens. Nervepirrende. Spennende. Bitter. Morsom. Irriterende. Frustrerende. Røft. Stemningsfull. Høy puls. Stressende. Angstfull. Glede. Sorgtung. Sjanseorgie.

Kampene mot Vålerenga har aldri vært sunn for helsa!

LSK var klart best. Nok en gang. Kampen endte 1-1.

Livet går videre

Hverdagen er over oss igjen. Det har vært en litt tung slutt på påsken, da min kjære grandtante døde på søndag. Jeg besøkte henne tidligere på dagen, samme dag som hun døde. Det var trist, men samtidig veldig godt å være hos henne og ta avskjed. Det er også derfor det har vært litt rolig fra min side de siste dagene. Hodet mitt har inneholdt all verdens sort av tanker om livet og om døden. Ikke alltid det føles riktig å dele slikt på bloggen. Nå går livet videre, selvom det føles rart.

Grøss, jeg måtte tidlig opp idag. Jeg skal si  man blir lat av å gå hjemme hele tiden og sover så lenge man vil. Jeg er jo innen i sykmeldt uke nr. 11. Idag ringte alarmen kl. 05.00. Skrekkelig, men jeg våknet overraskende lett. Det kan ha noe med at jeg for tiden sover ekstremt dårlig om natta... Det var også veldig kjedelig å måtte stå opp så tidlig, siden avtalen min var først kl. 1030. Jeg kan jo ikke kjøre bil eller ta kollektivtrafikk i min tilstand, så da må jeg ha skyss. Dagens sjåfør var mamma og pappa, når de dro på jobb... og det gjør de kl. 06.00. Jeg er glad det ikke er daglig kost.

Jeg har nemlig vært på skolen en tur. Jeg har jo knapt vært der i år. Vi gikk rett ut i praksis etter juleferien, og har knapt hatt undervisning siden. Dessuten har jeg jo vært sykmeldt også fra skolen. Jeg er jo igang med skriveprosessen på bacheloroppgaven og hadde veiledning på det idag. Det var kjempemessig! Mye bedre enn jeg hadde trodd i forkant. Veilederen min ga meg masse nye ideer, samtidig som han hjalp meg styrke problemområdet mitt. Selvom oppgaven min fikk en litt ny retning, så har jeg mye større kontroll på den nå enn igår. Det er deilig. I kveld skal jeg prøve å lage meg en arbeidsplan for resten av uka.

Jeg har foresten snakket med sykehuset idag, og imorgen eller torsdag får jeg operasjonsdatoen min!
Og hvis operasjonskoordinatoren har samme definisjon på ordet snarest som jeg selv har, så kan det bli operasjon rimelig snart!

Odd - Lillestrøm

Kamp idag. Bortekamp på Skagerak Arena. Odd gjester Lillestrøm.
Jeg kan vel ikke si at kampen gikk sånn kanonfestlig bra. Vi tapte - og det er bare teit. Alltid. Det er utrolig kjedelig når man taper kamp. Jeg må vel si at jeg synes ikke det var ufortjent. Odd var vel bedre enn oss, og klarte å utnytte de sjansene de fikk. Man kan vel ikke si at Lillestrøm gjorde det samme.

Og hva er oddsen for at Fotballfruemannen Lars Kristian Eriksen som var Lillestrøm-spiller for fem måneder siden, og som aldri har scoret et eneste mål i Tippeligaen på alle de årene han har spilt der, skal prestere å score idag? I kampen mot gamleklubben? I det som er hans debutkamp for Odd? Why, God, Why? I just don't get it. Jeg regner med at frua er i siget på bloggen ikveld - i en slik overlykkelig tilstand. Nyt det - for det er sannelig ikke vanlig vare at mannen scorer mål!

Det er litt sånn at jeg lurer på om vi la igjen det gode spillet, som vi hadde mot Rosenborg, hjemme på Åråsen. Isåfall går det jo an å håpe på at det lyser opp igjen neste helg.

Bildene er fra årets første match på Åråsen - forrige helg mot Rosenborg. Neste helg er det nemlig duket for Lillestrøm - Vålerenga, hjemme på Åråsen. Jeg vet ikke om jeg får med meg kampen fra stadionplass. Det blir nok en liten nedtur, for trolig må jeg se kampen på TV. Det er en av kampene jeg anser som de viktigste iløpet av en sesong, og jeg skulle helst sett at jeg var på stadion, men helsa går foran. Kneet tillatter ikke slik aktivitet, som jeg ønsker. Det viktigste er å få med seg kampen. Det er den viktigste kampen i løpet av en sesong. Definitivt. Hvis man kan snakke om hat - så er dette en kamp som inneholder nettopp det. Det er rivalisering på enormt høyt nivå. Det er egentlig på et nivå den vanlige mann i gata ikke forstår.

JEG GLEDER MEG!

Ny vurdering hos spesialist

For 65 dager siden - snart 10 hele uker så skadet jeg meg kraftig på fest. Jada, fin i farta og litt for aktiv på dansegulvet resulterte i ambulanse, morfin og innleggelse på sykehus. Etter mye om og men, ble endelig diagnose en traumatisk patellaluksasjon (kneskålforsyvning) med løs(e) benfragment(er), samt hydrops (væskeansamling). Behandlingen var eller er konservativ. Det vil si opptrening hos fysioterapeut, samt at jeg har mått bruke en ortose på kneet i minimum 6 uker.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 27, 2012 at 6:01am PDT

Selvom jeg har tidenes mest tålmodige fysioterapeut, merker jeg at også hennes tålmodighet begynner å svekkes. Hun blir mer og mer bekymret for lårmusklaturen min for hver gang jeg er hos henne. Selvom jeg prøver etter beste evne å følge hennes opplegg, så funker det dårlig. Jeg har manglende effekt, og treningen har ikke svart til forventninger. De siste fire - fem ukene har smertene min økt på til noe som egentlig har vært verre enn det første uka jeg gikk hjemme. Altså meget vondt. Ortosen jeg skulle bruke i minimum seks uker, og egentlig vært ferdig med for tre uker siden, bruker jeg enda. Ok, så var planen minimum seks uker, men det er lite som tilsier at jeg kan slutte med den.

Legen min syntes jeg spiser for mye smertestillende. Jeg bruker den sterke typen - den med rød trekant på. Fysioterapeuten min blir mer og mer bekymra for musklaturen min, som forsvinner litt og litt for hver dag som går. Derfor var det unison enighet mellom de to og meg på at det måtte en ny vurdering til på sykehuset. Hos de som ga meg diagnosen, som ikke svarer til behandlingen.

... og dit skal jeg idag. Det er ikke hver dag man gleder seg til å dra på sykehuset, men akkurat idag gjør jeg det. Denne dagen har jeg ventet på! Det er kanontungt å gå slik som jeg gjør nå. Mye smerter. Jeg bruker enda krykker store deler av tiden. Jeg er sliten. Kroppen er fullstendig utmatta og tung. Jeg tilbringer stadig mer tid i loddrett stilling i seng eller sofa, for å prøve å samle krefter. Jeg prøver å bruke krefter også og aktivisere meg selv - for man kan bli sliten av å ikke gjøre noe også, men uansett hva jeg gjør så blir jeg utslitt.

Jeg går til timen med et åpent sinn, selvom jeg har et sterkt ønske på hva som blir veien videre. Det som er sikkert er at jeg skal se en vei videre når jeg går derfra. Det blir ikke noe forsøk på å ro videre på den behandlingen de først satte. For den funker ikke! Basta!

Lillestrøm - Rosenborg

Igår var det fotball igjen. Live på stadion! En ting er å se fotball på TV. Noe helt annet å se det fra stadionplass. Det er deilig at sesongen endelig er igang. Igår var serieåpning på eget gress, hvor Rosenborg gjestet matta. Kampene mellom Rosenborg og Lillestrøm er kjent for å ævre et av de største hatoppgjørene i norsk Tippeliga. Det er kamper fylt med intensitet og spenning! Det slår aldri feil. Ikke igår heller.

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:34am PDT

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:33am PDT

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Apr 2, 2012 at 6:32am PDT

Egentlig har jeg sesongkort på Kanarifeltet sammen med de syngende, hoppende og klappende supporterne. Kneskaden min setter store begrensninger for tilstedeværelsen akkurat der. På kampen igår var jeg heldig å fikk låne et annet sesongkort med sitteplass. Evig takknemlig for det, eller så tror jeg at jeg hadde sett kampen hjemme.

Surt og kaldt var det. Normalt for fotball tidlig i april, men med en spennende kamp hvor adrenalin og puls ligger høyt så holder man varmen godt allikevel. Jeg klarte jo å dra på meg heshet på stemmebåndene, som sitter i idag dagen etter. Det blir mye roping på elendig dømming, fantastiske mål og annet moro. Skikkelig roping!

Kampen endte 2-2. Igjen har debatten rundt det gått på andre fora, men jeg står på at LSK tapte 2 poeng. Vi var klart best store deler av kampen, og fortjente å vinne. Dessverre klarte vi ikke å holde RBK borte slik at de fikk mulighet til å score det siste målet. Kjedelig! - men mye positivt å hente fra kampen. Det er lenge siden jeg har sett mitt eget lag spille så god, morsom, underholdene fotball. Fortsetter gutta denne stilen, blir det en fantastisk sesong! :)

Gamle papirer - en skatt?

A photo posted by Eva Beate (@evabeik) on Mar 21, 2012 at 6:36am PDT

Jeg fortalte for noen dager siden om skattejakten (eller opprydningen om du vil) vi driver med på gården. Det er mye som ligger skjult både på låven og i bua. Dagen vi fant alle Norgesglass, Hollandske krukker og melkespann, fant vi også en del gamle papirer som vi tok med oss ned fra Bua.

Jeg er ivrig slektsforsker, og gamle papirer er alltid spennende. Jeg skriver bla. på en bok som handler om familien og livet på Belstad Gård i Gjerdrum. Historien spenner fra ca. 1840 til 1940 - alle årene gården var i drift i vår familie. Det er utfordrende, ettersom det er mange generasjoner siden og slekta har blitt ganske så stor er det vanskelig å finne materiale.

Jeg tror nesten jeg holdt på å bevisme da jeg fant ut hva jeg stod med i hånda.I bunken med papirer som vi fant på bua, lå det panteobligasjoner, kjøpekontrakter og skjøte etter kjøpet av gården i Gjerdrum. Det kjøpte ble gjort i 1856 av min tipp-tipp-oldefar. Du lest riktig - papirene i hånda var 150 år gamle. Jeg tror nesten jeg slapp en tåre for de papirene er liksom "starten" på den familiehistorien. Selvom det finnes flere og betydning.  Nå skal de ivaretas på en litt annerledes enn måten de har vært lagret siste xx antall åra. De skal lagres sikkert, ikke gjemmes tilfeldig. Bestefar visste ikke at han hadde dem engang, så mest sannsynlig ligger det igjen etter oldefar.

Jeg er helt i ekstase. Det samme er mine medentusiaster på skriveprosjektet.