Catosenteret dag 10 - lenge siden sist, i negativ forstand

Idag har ikke vært noen god dag - sånn bortsett fra de to timene med fullstendig pause ute i sola. Sol gjør alltid godt!

For det første har motivasjonen tydeligvis tatt helgeferie, uten å returnere når helgen var over. Akkurat nå kunne jeg helst egentlig tenke meg å reise hjem. Jeg kjente på det savnet igår. Det er så enkelt at jeg er veldig familiekjær. Familien betyr mye.

Det verste idag er at kneet har fått seg en real trøkk. En trøkk av typen som fremkaller angst. Farlig angst. Hele skadehistorien i kortfilm. Helvete utløst på nytt. Du ser tegninga? Jeg hadde hatt en flott treningstime - uten problemer og var egentlig godt fornøyd, da jeg ruslet videre til stretching-time. Det var under denne timen det skulle gå dritt. På vei ned i stilling, for å strekke på lårmuskulaturen kjenner jeg at beina er totalt utslitt og holder ikke. Jeg må snu og det er i det jeg skal gå opp igjen at jeg kjenner det. Det er som et smell - et lettere smell. Ikke like kraftig som mange av mine andre tidligere smell, men sterkt nok. Smerten satt der umiddelbart. Ubehaget var stort. Angsten var størst.

Jeg merket så snart jeg belastet beinet. Det var vondt å tråkke ned. Jeg låste kneet umiddelbart. Halting var et faktum. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Det høres dramatisk ut - det var kanskje det akkurat da også. For når slike ting skjer - så aner man virkelig ikke om det er enten eller a eller b. Det er ikke så dramatisk lenger nå - takk og lov. Jeg merket meg relativt raskt at kneskjellet var bevart og lå rolig. Det var ikke kneskjellet som hadde lekt jubalong. Det virker som det bare er et overstrekk av en muskel/sene i overkant av kneet. Smertestillende hjelper godt og fjerner smerter. Det hovnet litt opp, men den har jeg klart å behandle ned igjen. Nå har jeg det ganske ok - foruten at jeg har massiv angst da. Det er det absolutt verste.

Det er trolig ikke så stort som det føles, ettersom funksjonen i kneet er intakt og belastning nå i kveld går greit. Alle kan få senestrekk. Det er bare det at nervesignalene mine i og rundt kneet er langt kraftigere enn vanlig fordi de står i helspenn og oppfatter den minste lille ting, i tillegg til at nervene har opprettet direktelinje til mellom kneet og hjernen. Jeg har fått beskjed om å prøve meg frem forsiktig i morgen under egentreninga. Så får vi se hvordan beina responderer da. Det skal ikke være noe farlig. Jeg gjentar den til meg selv til stadige i tro på at det stemmer.

I mellomtiden har jeg prøvd å nyte sola - som endelig har dukket opp igjen, etter store mengder med regn!