Innlegget ligger litt etter - dette gjelder for onsdag 12. juni.
Den første natten gikk strålende. Totalt utslitt på tirsdagskvelden, var det lite vanskelig for sovehjertet mitt å finne ro. En god natt søvn gjorde godt for en sliten kropp og det gjorde godt for sorteringen av de mange tankene. Det er lite å vente med på et sted som dette, og sove kan man gjøre seinere i livet. Frokost så tidlig som kl. 07.15 er det ca. 16 måneder siden sist jeg spiste, men slik blir det når fysioterapeuten forventer deg igang med dagens første økt kl. 08.00. Det var jo bare å hoppe i det - bokstavelig talt.
Min første økt bestod av vanngym i CatoSenterets varme basseng. En økt som gikk overraskende bra, men som selvfølgelig ga svar på kroppens tilstand. Fra bassenget gikk det raskt videre til sittende gym - hvor jeg faktisk talt fikk trent flere av kroppens mest sentrale muskulatur sittende på rompa. Med mitt utgangspunkt skal det ikke så mye til... Den siste økta for dagen - ja, for vi sparer ikke på kreftene - foregikk i bassenget. Bassengtrening passer meg egentlig ganske bra - ettersom jeg er som fisken i vannet. Elsker jo å bade. Etter de to første øvelsene kom oppholdets første aha-opplevelse. Kanskje i negativ forstand. Jeg har trodd og tenkt at det er spesielt muskulaturen i låret og leggen på venstre ben som er svakest, men det kom for en dag idag at muskulaturen i nakke/skuldre ikke er spesielt mye bedre. Jeg antar at ryggen også snart vil si ifra. Det er ikke så rart - jeg har vært sengeliggende i ni måneder og muskulatur forfaller fort. All muskulatur!! Så jeg tror jeg gikk ti skritt bakover i fremgangsplanen min, men ok - det kan gjøres noe med.
På ankomstdagen ble det avklart at balanse blir et av mine hovedfokus for oppholdet her på Cato. Den finnes virkelig ikke!! Det er nesten utrolig at jeg presterer å stå oppreist på to ben. Det fine er jo at selv om kneet er i fokus, så blir det mye trening for resten av kroppen også. Absolutt nødvendighet med tanke på hvor elendig tilstanden faktisk er, men alt er ting som det kan gjøres noe med og som kan bli bedre. Den største utfordringen er, som tidligere skrevet, å stole på kneet og tro på at man kan mestre de oppgavene det utsettes for. De skal ha oss til å lage kortsiktige mål og langsiktige mål. Slik det er idag er det lenge til jeg er klar for å gå tilbake i jobben min - men målstreken finnes der fremme og jeg har en klar plan på å nå den. Det langsiktige målet er uten tvil på plass - og det med en tilhørende plan på hvordan å nå dit! Jeg har fått bekreftet med dagens øvelser at målet er realistisk og fullt oppnåelig.
Den første natten gikk strålende. Totalt utslitt på tirsdagskvelden, var det lite vanskelig for sovehjertet mitt å finne ro. En god natt søvn gjorde godt for en sliten kropp og det gjorde godt for sorteringen av de mange tankene. Det er lite å vente med på et sted som dette, og sove kan man gjøre seinere i livet. Frokost så tidlig som kl. 07.15 er det ca. 16 måneder siden sist jeg spiste, men slik blir det når fysioterapeuten forventer deg igang med dagens første økt kl. 08.00. Det var jo bare å hoppe i det - bokstavelig talt.
Min første økt bestod av vanngym i CatoSenterets varme basseng. En økt som gikk overraskende bra, men som selvfølgelig ga svar på kroppens tilstand. Fra bassenget gikk det raskt videre til sittende gym - hvor jeg faktisk talt fikk trent flere av kroppens mest sentrale muskulatur sittende på rompa. Med mitt utgangspunkt skal det ikke så mye til... Den siste økta for dagen - ja, for vi sparer ikke på kreftene - foregikk i bassenget. Bassengtrening passer meg egentlig ganske bra - ettersom jeg er som fisken i vannet. Elsker jo å bade. Etter de to første øvelsene kom oppholdets første aha-opplevelse. Kanskje i negativ forstand. Jeg har trodd og tenkt at det er spesielt muskulaturen i låret og leggen på venstre ben som er svakest, men det kom for en dag idag at muskulaturen i nakke/skuldre ikke er spesielt mye bedre. Jeg antar at ryggen også snart vil si ifra. Det er ikke så rart - jeg har vært sengeliggende i ni måneder og muskulatur forfaller fort. All muskulatur!! Så jeg tror jeg gikk ti skritt bakover i fremgangsplanen min, men ok - det kan gjøres noe med.
På ankomstdagen ble det avklart at balanse blir et av mine hovedfokus for oppholdet her på Cato. Den finnes virkelig ikke!! Det er nesten utrolig at jeg presterer å stå oppreist på to ben. Det fine er jo at selv om kneet er i fokus, så blir det mye trening for resten av kroppen også. Absolutt nødvendighet med tanke på hvor elendig tilstanden faktisk er, men alt er ting som det kan gjøres noe med og som kan bli bedre. Den største utfordringen er, som tidligere skrevet, å stole på kneet og tro på at man kan mestre de oppgavene det utsettes for. De skal ha oss til å lage kortsiktige mål og langsiktige mål. Slik det er idag er det lenge til jeg er klar for å gå tilbake i jobben min - men målstreken finnes der fremme og jeg har en klar plan på å nå den. Det langsiktige målet er uten tvil på plass - og det med en tilhørende plan på hvordan å nå dit! Jeg har fått bekreftet med dagens øvelser at målet er realistisk og fullt oppnåelig.
Det merkes nok ganske heftig på kroppen når det blir brakt tilbak i live. Det er smertefult og hardt, men også litt godt. Høres ut som du er i gode hender. Jeg har for mange sperrer til å ha klar å tatt bruk bassengtrening, selv om jeg vet at det er noe av det beste..
SvarSlettDet er intense greier, men dette greier du! :)
SvarSlettDu er god! Kan tenke meg det sjokket for kroppen, men det blir nok så bra :D
SvarSlettYou can do it, girl!!!!!!!!!!!!
SvarSlettJa, det merkes veldig godt. Det er jo det som skal til, men så er det jo en grense mellom hva som er sunt og hva som er for mye. Bassengtrening er gull<3
SvarSlettTakk for det <3
SvarSlettHuff - ja ekstremsjokk, men jeg tror det begynner å legge seg nå.
SvarSlettThankssss!!!
SvarSlett